Indra

Indra er en av de viktigste av gudene innen hinduismen. Han tilhører de såkalte vediske guder.

Indra deva på den hvite elefant Airavata. Ca 1820.

Fremstilling av Indra og Airavata fra Kambodsja, i Musee Guimet i Paris.

Beskrivelse

Indra var en krigergud som var den sterkeste og den største krigeren av alle og han hadde blant annet evnen til å gjenopplive krigere som hadde falt i strid. Han beskyttet mennesker og guder fra ondskap og han holdt demonene i sjakk. Likesom mange andre mektige guder var også Indra opprinnelig en stormgud som ble knyttet til tordenen, og han skulle kunne nedkjempe monster (i første rekke Vritra) og ferdes over himmelen i en gyllen vogn, trukket av ti tusen hester.

Indra ble også tilbedt som regngud. Han beskrives som rødhåret og avbildes med enten to eller fire armer.

Alt dette gjør det nærliggende å anta at han har samme mytologiske opphav som Tor i nordisk mytologi. Foruten disse likheter med Tor som tordengud så hadde Indra en klubbe (vajra) som han fremkalte lyn med. Han fremstilles ofte ridende på en stor hvit elefant (Airavata). Foruten disse kjennetegn, kunne Indra også gjenkjennes på at han bærer med seg en krok, en snegl, et sverd, en snare og en regnbue.

Fortellingen om da Indra drepte Vritra er sentral i den vediske skapelseberetning og religionen da Indra etter slaget organiserte gudeverdenen, frigjorde solen og vannet og separerte lys fra mørke. På så vis ble han også fruktbarhets- og skapelsegud. At dette slag ble vunnet av Indra har gjort ham til en helt blant folket og gudene valgte ham til konge over gudene.

Indra holdt til i sin himmel Svarga hvis skyer omgir det hellige fjell Meru. Til Svarga kom alle krigere etter sin død. I Svarga hersket Indra sammen med sin hustru Indrani. Han knyttes også til den guddommelige rusdrikken soma som han styrket seg med foran kamper.

Under og etter den brahmanistiske tid har Indra tapt mye av sin storhet og betydning. I stedet er det Shiva og Vishnu som er blitt de viktigste gudene. Om man leser senere versjoner av Indras strid mot Vritra portretteres han som hevngjerrig og feig, og han trengte Shivas og Vishnus hjelp til å beseire Vritra.

Etterhvert fikk Indra rollen som værgud og hersker over de mindre betydningsfulle gudene.

Indra i andre religioner

I buddhismen

Indra er i buddhismen gjenkjennelig som Shakra (Shaka på pali) eller assimilert i bodhisattva Vajrapani. Han er en av hovedskikkelsene i Jâtaka.

Indra kalles In eller Phra In på thai, Phya In på laotisk, En eller Phra En på khmer, Dvango, Lha-i Rgyal-po eller Bdo-sogs på tibetansk, Qormusta eller Tengri på mongolsk, Yintuo-luo på kinesisk, Indara på japansk og Inda på pali.

I andre religioner

Indra er kjent som Thagyamin, kongen av nat-åndene i burmesisk tradisjon, og som Taishakuten i japansk gudetro, der han er en viktig vernegud.

Litteratur

• Religionslexikonet. Stockholm, Forum, 2006.
• Knut A. Jacobsen: Hinduismen, historia, tradition, mångfald. Stockholm, Natur och kultur, 2004.
• Heinrich Zimmer: Indische Mythen und Symbole. Diederichs, Köln 1981, ISBN 3-424-00693-9.
• Jan Golda: Veda und älterer Hinduismus. (Religionen der Menschheit. Band 11) W. Kohlhammer Verlag, Stuttgart 1960, Indra.
• Rachel Storm: Enzyklopädie der östlichen Mythologie. Reichelsheim 2000, Indra.
• Gerhard J. Bellinger: Knaurs Lexikon der Mythologie. Knaur, München 1999, Indra.
• Alexandre Langlois: Rig-Véda ou Livre des hymnes, Maisonneuve et Cie, 1872, réédité par la Librairie d'Amérique et d'Orient Jean Maisonneuve, Paris 1984, ISBN 2-7200-1029-4
• Alain Daniélou: Mythes et dieux de l'Inde, Flammarion Champs essais, 1994, ISBN 978-2-08-081309-1

Eksterne lenker

• (en) Indra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• http://www.jnanam.net/indra/ Med ikonografisk materiale.