Indokinatiger

underart av pattedyr

Indokinatiger (Panthera tigris corbetti) kalles også corbettstiger (oppkalt etter Jim Corbett) og er den nest mest tallrike underarten i dag. Tidligere ble den også kalt malaysiatiger, men den delen av bestanden har siden blitt klassifisert som en egen underart.

Indokinatiger

Indokinatiger
Vitenskapelig(e)
navn
:
Panthera tigris corbetti
Alt. navn: Indokinatiger,
malaysiatiger,
corbettstiger
Artstilhørighet: tiger,
brølekatter,
store kattedyr
Rødlistestatus: truet (EN)[1]
Habitat: Regnskog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Indokinatiger
Utbredelsesområde for indokinatiger

Indokinatiger ble først oppdaget og beskrevet i 1968 (Mazak). Den finnes over et stort område i Asia, som blant annet inkluderer land som Kambodsja, Sør-Kina, Laos, Øst-Myanmar (tidl. Burma), Thailand og Vietnam.

Beskrivelse rediger

Indokinatigeren er mørkere enn bengaltigeren, men noe lysere enn sumatratiger. Stripene langs sidene er korte og tette og ender opp i flekker. De opptrer som et dekke med okergul bakgrunn, og blir færre framover på kroppen. Pelsen som sådan er kort. Indokinatigere er blant de minste tigrene. Hannene blir ca. 150-195 kg tunge og måler fra snutespiss til halerot ca. 257-284 cm som voksen. Hunnene veier ca. 100-130 kg og måler gjerne ca. 231-264 cm som voksen.

Bestanden rediger

Det har blitt estimert at ca. 1 200–1 800 indokinatigere overlever i dag, men forbausende lite er kjent om denne denne tigeren. IUCN hevder således at det i 2007 eksisterte langt færre enn 2 500 dyr og at ingen populasjoner besto av flere enn 250 individer. De siste estimatene, som er gitt på et svakt grunnlag, hevder 421–1 100 individer.[1]

Såvidt kjent finnes det ca. 60 indokinatigere i fangenskap, fordelt på land i Asia og USA. Best beskrevet er populasjonen som finnes i Vietnam. I 1994 antok man at bestanden der var ca. 200–300 dyr, men i 1995 var denne redusert til knappe 200 dyr. Kambodsja har potesiale til en bestand på nærmere 500 dyr, men forskere tror at kun ca. 150 dyr finnes der. Dette skyldes i all vesentlighet avskogning, krypskyting og krigshandlinger.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger