Indikatorart
En indikatorart, også kalt en bioindikator eller en signalart, er en plante- eller dyreart (organisme) som gjennom sin tilstedeværelse i naturen, eller mangel av tilstedeværelse, kan fortelle om miljøforholdene i et økosystem (område). En god indikatorart forteller også om andre arter som det er sannsynlig å kunne finne samme sted. Den er lett å finne og lett gjenkjennelig.[1]
Innenfor bevaringsbiologien blir indikatorarter blant annet brukt til å indikere gunstige forhold for biologisk mangfold. Flere marine arter, som er følsomme overfor tungmetaller, kan for eksempel brukes som indikatorer på endringer i et lite forurenset vannmiljø. I norsk sammenheng har blant annet NINA brukt oter (Lutra lutra) som indikatorart for en tilstandsvurdering av arten.[2]
Planteindikatorer rediger
En indikatorart kan for eksempel være et planteslag som trives i jord med bestemt nærings- og pH-verdi. Man kan finne ut hva pH-verdien i jordsmonnet er, hvis det er indikatorarter der, ved å se hvilke planter som vokser der og vite hvilken surhetsgrad de trives i. De trives ofte godt sammen, slik at forekomsten av slike populasjoner raskt kan si noe om behov for f.eks kalking eller spesielle gjødseltyper. I sammenheng med økologisk landbruk vil de kunne fortelle hva det er hensiktsmessig å dyrke uten å tilsette fremmedkjemikalier.
Dersom dyrket mark vedlikeholdes, vil det først og fremst være langs ytterkantene av dyrkingsfeltet en finner indikatorene, selv om de også vil spre frø som spirer som ugras i avlingen.
Historikere kan si noe om hva slag avlinger som har vært høstet hvor, på nå nedlagte gårder.
Eksempler rediger
- Indikatorarter for gjengrodd beitemark og slåttemark
- Firkantperikum, fredløs, geitrams, mjødurt, skvallerkål, strandrør, takrør (slåttemyrer), snerprørkvein og einstape.
- Indikatorarter for gjødslet natureng (overflatedyrket eng)
- Hundekjeks, åkertistel, hundegras, kveke, engsvingel, timotei, engrapp, høymol, sølvbunke, ugrasløvetann og brennesle.
- Gulbelg, stormaure, gjerdevikke og nyseryllik etablerer seg raskt i gjødslete naturenger og kan opptre i nokså store mengder.
- Indikatorarter for gjengrodde dyrka enger – gjengrodd kultureng eller kulturbeite
- Bringebær, engrapp, engreverumpe, engsvingel, geitrams, hundegras, timotei, ugrasbalderbrå og rødkløver.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Bendiksen, Egil (1994). Registrering av biologiske verdier i naturskog basert på en pilotundersøkelse i Oslo kommunes skoger. Oslo: Norsk institutt for naturforskning. s. 9. ISBN 8242604924.
- ^ Van Dijk, J., May, R. 2012.Tilstandsvurdering for forekomst av oter (Lutra lutra) som indikatorart i Naturindeks og anbefaling til overvåkingsmetodikk - NINA Rapport 749. 33 pp. ISBN 978-82-426-2339-3 Besøkt 2015-03-21