Wikipedia

In Flames

In Flames er et gothenburg heavy metal-band fra Sverige, dannet i 1990 av Jesper Strömblad sammen med Johan Larsson og Glenn Ljungström. Siden bandets start i 1993 har det laget 10 plater og en DVD. Per 2008 har bandet solgt over 3 millioner plater.

In Flames
UtmerkelserExportpriset (2005)[1]
OpphavGöteborg, Sverige (1990)
Periode1990 – i dag
SjangerMelodisk death metal[2][3][4]
Alternativ metal (senere arbeid)[5][6]
Aktive år1990–
PlateselskapRegain Records
Nuclear Blast
Ferret Records
Candlelight Records
Nettstedwww.inflames.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Anders Fridén
Björn Gelotte
Chris Broderick
Tanner Wayne
Andre forhold
In Flames på Commons

Bandet har skiftet besetning flere ganger, men begynte med Johan Larsson, Glenn Ljungström, Jesper Strömblad og gjestevokalist Mikael Stanne. Med denne besetningen ble deres første album, Lunar Strain, laget, og sendt inn som en demo til plateselskapet Wrong Again.

Til deres neste album ble Mikael Stanne byttet ut med Henke Forss. I tillegg kom ny trommeslager, Daniel Erlandsson, med, og enda en plate ble laget, Subterranean. Da Henke Forss forlot bandet, ble dørene åpnet for vokalist Anders Fridén, som fortsatt er med i bandet, samt Björn Gelotte på trommer, (men han ville senere gå over til gitar). Med denne oppstillingen spilte de inn sitt neste album, The Jester Race, som ble en stor hit, spesielt i Europa og Japan.

Deres mest kjente CD-plater er kanskje The Jester Race, Whoracle, Colony og Clayman, men det er derimot albumene Soundtrack To Your Escape, Reroute To Remain og Come Clarity som har vakt mest oppsikt.

Historie rediger

1990–1996 rediger

In Flames sin historie begynte da tre medlemmer fra bandet Ceremonial Oath, Jesper Strömblad, Johan Larsson, og Glenn Ljungström, sluttet i bandet og begynte på et eget musikkprosjekt. De spilte inn en kort demo som de så sendte til et par mindre plateselskap. Det tok ikke lang tid før eieren av Wrong Again Records bestemte seg for å gjøre en avtale med dem, og etter denne avtalen kom et album ved navnet Lunar Strain. På den platen var musikken mer aggressiv enn den er nå. Vokalen på albumene ble innspilt av Mikael Stanne, som ikke lenge etter forlot In Flames for å spille i Dark Tranquillity. Tidligere vokalist i Dark Tranquillity, Anders Fridén, erstattet ham. Bandet fikk masse positiv kritikk fra pressen, og ble populære innen svensk metal. I 1995 ga de ut en EP som gjorde dem kjent over hele Europa. EP-en het Subterranean. Dette var før Anders Fridén begynte å synge, og vokalist på EP-en var Henke Forss. EP-en gjorde at plateselskapet Nuclear Blast la merke til bandet og ga In Flames et tilbud på en kontrakt på en utgivelse i Europa, som ble godtatt.

1997–2000 rediger

Ettersom bandet vokste måtte Johan Larsson og gitarist Glenn Ljungström forlate bandet. Grunnen var at de allerede var med i andre band, og nå som In Flames ble større fikk de for lite tid til sine egne band. Det siste de gjorde i bandet var innspillingen av Whoracle i 1997. Etter dette ble Peter Iwers og Niklas Engelin invitert til bandet på turneen de hadde sammen med Dimmu Borgir etter suksessen med Whoracle.[7] Turneen gikk så bra med den nye oppstillingen at de to ble en del av den permanente besetningen. Etter dette reiste In Flames på sin første ikke-europeiske turné, og spilte sin første konsert utenfor Europa, i Japan. Etter den turneen sluttet Niklas Engelin i bandet med en begrunnelse på at In Flames hadde forandret musikktype etter de første albumene, og han ikke likte den typen musikk bandet nå spilte. Tidligere trommeslager, Björn Gelotte, tok over gitaren, og Daniel Svensson, som tidligere spilte i Sacrilige, tok over trommene. Med den nye oppstillingen spilte de inn Colony i 1999, og like etter la de ut på en ny turné.

2000–2005 rediger

I 2000 ble albumet Clayman gitt ut. Rundt denne tiden hadde In Flames blitt veldig godt kjent verden over, og spilte nå sammen med flere andre kjente band som SlipKnot, Dream Theater og Testament. Gitaristen i Arch Enemy på den tiden, Chris Amott, spilte på en av låtene på platen, Suburban Me. Peter Iwers forlot bandet midlertidig da hans første datter ble født, og Dick Löwgren ble valgt som reserve i perioden. Da Peter Iwers kom tilbake til bandet ble konsertalbumet The Tokyo Showdown spilt inn under en konsert i Japan. Dette var i 2001. I 2002 ga In Flames ut sin første plate som ikke var spilt inn på Studio Fredman, Reroute To Remain. Dette var det første albumet der In Flames hadde klar vokal og ikke bare growling. Dette ledet igjen til blandede anmeldelser, nye fans, og gamle fans som mislikte bandets nye musikalske retning, og mente at de hadde «solgt seg» og at det ville gå nedover for dem. I 2004 ga de ut sitt syvende album, Soundtrack To Your Escape som var enda et steg i retningen mot klar vokal.

2005 - rediger

I september 2005 ble en DVD-boks gitt ut under navnet Used and Abused: In Live We Trust. In Flames turnerte på Ozzfest i 2005 på hovedscenene og støttet Motörhead på deres 30-årsjubileumsturné høsten 2005. Bandet solgte over en million album før deres siste album kom ut, Come Clarity. Come Clarity ble spilt in i mars 2005, men ble ikke gitt ut før tidlig i 2006. Albumet er bandets mest suksessrike album så langt og har fått gode anmeldelser både fra aviser, blader og fansen, inkludert de som hadde blitt skuffet av de to siste albumene. Albumet lå på toppen av listene i både Sverige og Finland i de første ukene etter utgivelsen, og havnet i tillegg på 58.-plass på US Billboard topplistene, med over 24 000 solgte den første uka.

Etter utgivelsen av Come Clarity var bandet med på The Unholy Alliance-turneen i Europa sammen med Slayer, Children of Bodom, Lamb of God og Thine Eyes Bleed. Jesper Strömblad, som var en av de som var med på å starte bandet, var ikke med på alle konsertene på grunn av personlige problemer, og er fremdeles ikke med på bandets konserter og øvelser. De andre medlemmene sier at de tror han snart vil komme tilbake. Niklas Engelin er reserve for Jesper Strömblad, og spiller gitar mens han er borte.

In Flames ble ferdige med innspillingen av deres niende studioalbum i oktober 2007, i deres eget studio, IF Studios, som ligger i Göteborg i Sverige.

I 2007 spilte bandet i Dubai på den årlige Dubai Desert Rock Festival. In Flames spilte også på Bloodstock Open Air festivalen i august 2007. I april og mai 2008, deltok In Flames på Gigantour 3: North America, sammen med Megadeth, Children of Bodom, Job for a Cowboy og High on Fire.

Den 23. januar sa bandet at de hadde spilt inn en video for den kommende singelen, «The Mirror's Truth», og la bilder fra videoen ut på deres MySpace.

Den 4. april 2008 ga In Flames ut sitt niende studioalbum, A Sense of Purpose. Den første singelen fra dette albumet heter «The Mirror's Truth», og ble utgitt i Europa den 7. mars 2008.

Sent i august 2008 spilte In Flames inn en video for «Alias», som også er den andre singelen fra albumet A Sense of Purpose.

In Flames har i 2010 vært på Europaturné med Maylene and the Sons of Disaster, Every Time I Die og Killswitch Engage.

In Flames har startet pre-produksjon av oppfølgeralbumet til A Sense of Purpose i IF Studios.

In Flames kom nylig ut med sitt nye album, «Sounds of a Playground Fading». Produsent : Roberto Laghi Sounds of a playgrund Fading : utgitt 15. juni(Sverige) 17. juni. (Tyskland, Østerrike, Norge) 20. juni(resten av verden) Første Singel : Deliver us utgitt 6. mai. Andre singel : Where the dead ships dwell Tredje Singel : Liberation : Dato for utgivelse ikke fastsatt.

Alle musikkvideoene fra Sounds of a playground Fading er laget av Patrick Ullaeus (Revolver)

Musikkstil rediger

In Flames sin spillestil er sterkt preget av harmonisk førstegitar med melodier, samt en skrikende vokal med litt growling. På deres tidligere albumer ansatte de en ekstra gitarist som skulle spille lead gitar over en rytmisk gitar. Disse sangene kunne ikke spilles live, ettersom In Flames kun hadde to gitarister. Siden Reroute to Remain har de derfor begynt å lage sanger som kan spilles live. På albumet Soundtrack To Your Escape har de fjernet litt av gitarstemmene til fordel for synth, men dette er det eneste albumet hvor dette er tilfellet.

Vokalen i In Flames preges av growling og screamo. I de nyere albumene, som for eksempel Come Clarity, har stilen gått over til renere vokaler, spesielt i refrengene. Tekstene har også endret seg over tid. I begynnelsen, på album som The Jester Race og Whoracle handlet tekstene om astrologi, menneskeheten og andre lignende temaer. Nå har de gått mer over på personlige problemer, tanker og andre temaer som omhandler hver enkelt person.

Etter utgivelsen av Reroute To Remain i 2002 har fanbasen til In Flames splittet seg i to. Dette er fordi musikkstilen til In Flames har lent seg mer mot en mainstream, alternativ lyd. Noen fans foretrekker de gamle In Flames, med sterkere preg av death metal, og dette har ført til at enkelte band nå refererer til bandet som «sellouts». Selv om mange fans har forlatt bandet har In Flames en stor og gradvis voksende fanbase på verdensbasis. Endringene i musikkstilen involverer screamo og renere vokaler, i motsetning til growlingen fra tidligere album, sterkere rytmeseksjoner og mindre melodisk gitar og gitarsoloer, og et sterkere preg av synthesizers og elektronikk generelt.

Påvirkninger rediger

In Flames, som ses på som en av grunnstøttene innen en ny musikksjanger, har påvirket mange band, og særlig har de hatt en direkte påvirkning på hele den ny bølgen av metalcore. Mange metalcore-band, som for eksempel As I Lay Dying[8], Darkest Hour[9] og Still Remains[10], har satt In Flames opp som en av sine største inspirasjoner. In Flames er også en direkte påvirkning av mange av de nye melodiske black metal bandene. Band som Insomnium[11], Omnium Gatherum[12], Blood Stain Child[13] og Now Until the Hour[14] inkluderer In Flames under band som har påvirket dem. Ettersom at In Flames var blant de første innen sin sjanger har de ingen inspirasjoner der, men nevner istedenfor Tool, Queensryche og Alice in Chains opp som inspirasjoner. Man kjenner igjen tunge riff fra Tool i flere av In Flames sine sanger, spesielt i nyere album. Queensryche kjenner man igjen ved at mange av sangene til In Flames blir plutselig avbrutt til fordel for mykere akustiske deler.

Diverse rediger

Priser rediger

In Flames har vunnet tre Grammispriser til dags dato. De vant innen kategorien Beste Hard Rock/Metal Album for Soundtrack To Your Escape i 2005. Dette var deres første premie. I 2006 vant de Swedish Export Award, deres andre Grammis. In Flames var det første bandet som vant den premien, og daværende økonomiminister på den tiden, Thomas Östros sa at «Takket være In Flames har Sverige nå et metalband i verdenseliten».[15] I 2007 vant de nok en gang prisen for beste Hard Rock/Metalband for albumet Come Clarity. De har også vunnet «Beste Internasjonale Band» i Metalhammer Golden Gods i 2008.

Jester Head rediger

Under innspillingen av deres andre album, The Jester Race, kom Anders Fridén og Niklas Sundin på en ide om å lage en logo til bandet. Resultatet ble «The Jester Head». Logoen debuterte på forsiden av coveret til The Jester Race, og siden da har Jester Head figurert i en eller annen form på alle studioalbum, enten som en sangtittel eller på coveret. Det finnes også på flere av In Flames sine effekter og på deres livebannere. I ventetiden på deres niende album, A Sense of Purpose, ble fansiden til In Flames lansert. Her finner man Jester Head både i banneren og domenenavnet.

Oppstilling rediger

Navn Instrument Periode Ekstra informasjon
Anders Fridén vokalist 1995–nå
Björn Gelotte gitar 1995–nå Spilte egentlig trommer i perioden 1995–1998.
Niklas Engelin gitar 1997–1998, 2006, 2009, 2011–nå Har tidligere sluttet for å fokusere på Gardenian og Engel.
Peter Iwers bassgitar 1997–november 2016
Daniel Svensson trommer 1998–nå


Tidligere medlemmer rediger

Navn Instrument Periode Grunnlag for å slutte
Glenn Ljungström gitar 1993–1997 Sluttet for å støtte familie
Johan Larsson bassgitar 1993–1997 ???
Jesper Strömblad gitar
spilte også trommer
og keyboard frem til 1995. 		1990–2010 For å ta et tak med sine problemer

Gjesteartister rediger

Navn Instrument Album
Carl Näslund gitar Lunar Strain (1993)
Mikael Stanne sanger Lunar Strain (1993)
Anders Jivarp trommer Subterranean (1995)
Daniel Erlandsson trommer Subterranean (1995)
Henke Forss sanger Subterranean (1995)
Jocke Göthberg sanger Subterranean (1995)
Fredrik Nordström keyboard The Jester Race (1996)
Charlie Storm keyboard Colony (1999) og Clayman (2000)
Örjan Örnkloo keyboard Reroute to Remain (2002),
Soundtrack to Your Escape (2004),
Come Clarity (2006) og
A Sense of Purpose (2008)

Diskografi rediger

.Se også: In Flames' diskografi

Album rediger

År Tittel Plateselskap Line-up
1994 Lunar Strain Wrong Again Records Mikael Stanna, Jesper Strömblad, Carl Näslund, Glenn Ljungström, Johan Larsson, Ylva Wåhlstedt, Oscar Dronjak og Jennica Johansson
1996 The Jester Race Nuclear Blast Björn Gelotte, Anders Fridén, Jesper Strömblad, Glenn Ljungström, Oscar Dronjak, Johan Larsson, Fredrik Nordström, Kasper Dahlqvist og Fredrik Johansson
1997 Whoracle Nuclear Blast Björn Gelotte, Anders Fridén, Jesper Strömblad, Glenn Ljungström, Johan Larsson og Ulrika Netterdahl
1999 Colony Nuclear Blast Björn Gelotte, Anders Fridén, Jesper Strömblad, Peter Iwers, Daniel Svensson, Fredrik Nordström, Kee Marshello, Chrille Storm og Peter Wildoer
2000 Clayman Nuclear Blast Björn Gelotte, Anders Fridén, Jesper Strömblad, Peter Iwers, Daniel Svensson og Chris Amott
2001 The Tokyo Showdown LIVE Nuclear Blast Björn Gelotte, Anders Fridén, Jesper Strömblad, Peter Iwers, Daniel Svensson og Dick Löwgren
2002 Reroute To Remain Nuclear Blast Björn Gelotte, Anders Fridén, Jesper Strömblad, Peter Iwers, Daniel Svensson, Maria Gauffin, Fiol-Olof og Örjan Örnkloo
2004 Soundtrack To Your Escape Nuclear Blast Björn Gelotte, Anders Fridén, Jesper Strömblad, Peter Iwers og Daniel Svensson
2006 Come Clarity Nuclear Blast
Ferret Records 		Björn Gelotte, Anders Fridén, Jesper Strömblad, Peter Iwers, Daniel Svensson, Lisa Miskovsky og Örjan Örnkloo
2008 A Sense of Purpose Nuclear Blast
Koch 		Björn Gelotte, Anders Fridén, Jesper Strömblad, Peter Iwers og Daniel Svensson
2011 Sounds of a Playground Fading Nuclear Blast
Koch 		Björn Gelotte, Anders Fridén, Niklas Engelin, Peter Iwers og Daniel Svensson
2014 Siren Charms Sony Music Björn Gelotte, Anders Fridén, Niklas Engelin, Peter Iwers og Daniel Svensson
2016 Battles Nuclear Blast Björn Gelotte, Anders Fridén, Niklas Engelin, Peter Iwers og Joe Rickard
2019 I, the Mask Nuclear Blast Björn Gelotte, Anders Fridén, Niklas Engelin, Bryce Paul Newman og Tanner Wayne
2023 Foregone Nuclear Blast

Demoer rediger

Tittel Utgivelsesdato Plateselskap
DEMO '93 august 1993 Selvprodusert


EP-er rediger

Tittel Utgivelsesdato Plateselskap
Subterranean 15. juni 1995 Wrong Again Records
Black-Ash Inheritance 28. oktober 1997 Nuclear Blast
Trigger 17. juni 2003 Nuclear Blast
Come Clarity - EP 13. desember 2006 Black Lodge Records

Singler rediger

Tittel Utgivelsesdato Plateselskap
«Cloud Connected» 2002 Nuclear Blast
«The Quiet Place» 2004 Nuclear Blast
«The Mirror's Truth» 2008 Nuclear Blast

DVD-er og videoer rediger

Tittel Utgivelsesdato Selskap
Used and Abused: In Live We Trust 2005 Nuclear Blast

Referanser rediger

  1. ^ www.regeringen.se, besøkt 27. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «The Metal Crypt - Beskrivelse av metalsjangre». «A new crop of bands such as Dark Tranquility and In Flames injected a dose of old-school guitar harmonies into their Death Metal. The movement was soon known as Melodic Death Metal[...]» 
  3. ^ «Antenna - Sjangerbeskrivelser». Arkivert fra originalen 3. april 2005. Besøkt 15. april 2008. «At the Gates pioneered the style in the mid-90s, whereas In Flames and Dark Tranquillity perfectioned the subgenre in the following years.» 
  4. ^ «metal-observer - Do you speak Metal?». Arkivert fra originalen 21. mai 2008. Besøkt 17. april 2008. «…creating a quite own style of Melodic Death Metal, where the emphasis is not so much on the brutality and speed, but features a lot more melodies/melodic guitar Examples: IN FLAMES,…» 
  5. ^ «Encyclopaedia Metallum - In Flames». 
  6. ^ «allmusic - Anmeldelse av Soundtrack To Your Escape». 
  7. ^ Morgan, Anthony (28. juni 2006). «Come Clarity». rockdetector.com. Arkivert fra originalen 24. desember 2007. Besøkt 8. juni 2007. 
  8. ^ Christie, Dixon (20. oktober 2006). «As I Lay Dying Interview with Jordan Mancino in Support of Their 2006 Release, Shadows Are Security». PunkTV.ca. Arkivert fra originalen 18. november 2006. Besøkt 8. juni 2007. 
  9. ^ Gosman, Alex (2006). «Darkest Hour Interview». Caught in the Crossfire. Arkivert fra originalen 6. januar 2008. Besøkt 8. juni 2007. 
  10. ^ Omowale, Karma E. (5. mars 2005). «Still Remains Interview». FourteenG. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 8. juni 2007. 
  11. ^ Zemla, Sherrie (februar 2004). «Insomnium». Tartarean Desire. Arkivert fra originalen 13. juni 2007. Besøkt 8. juni 2007. 
  12. ^ Stefanis, John (2005). «Interview: Markus Vanhala (Omnium Gatherum)». Get Ready to Rock. Besøkt 8. juni 2007. 
  13. ^ «Blood Stain Child Bio». Blood Stain Child. Arkivert fra originalen 2. juni 2007. Besøkt 8. juni 2007. 
  14. ^ «Now Until the Hour». Besøkt 26. februar 2008. [død lenke]
  15. ^ «In Flames». Nuclear Blast. Arkivert fra originalen 14. mai 2007. Besøkt 11. desember 2008. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=In_Flames&oldid=24319971»