Imre Kertész

ungarsk skribent

Imre Kertész (født 9. november 1929 i Budapest, død 31. mars 2016 samme sted[21]) var en ungarsk forfatter og oversetter av tysk litteratur. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2002.

Imre Kertész
Født9. nov. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest[5][6]
Død31. mars 2016[2][3][7][8]Rediger på Wikidata (86 år)
Budapest[9]
BeskjeftigelseSkribent,[10] oversetter, romanforfatter, journalist, manusforfatter
Utdannet vedMadách Imre Gimnázium (–1948)
EktefelleAlbina Vas (–1995)
Magda Ambrus (19962016)
NasjonalitetUngarn
GravlagtKerepesi-gravlunden
MorsmålUngarsk
SpråkUngarsk,[11][12][13] tysk[13]
Medlem avAkademie der Künste Berlin
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung[6]
Széchenyi Academy of Literature and Arts (2009–)
Utmerkelser
23 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2002)[14][15][16]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2001)
Kossuthprisen (1997)
Herder-prisen (2000)
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004)
Ernst-Reuter-Plakette (2006)
Literaturpreis des Landes Brandenburg (1995)
Márai Sándor-díj (1996)
Milán Füst-prisen (1983)
Déry Tibor-díj (1989)
Friedrich-Gundolf-Preis (1997)
Sankt Stefans orden (2014)[17]
Storkors av Ungarns fortjenstorden (2003)
Adelbert-von-Chamisso-prisen (2001)
Goethemedaljen (2004)[18]
Æresdoktor ved Freie Universität Berlin (2005)
Jean-Améry-Preis (2009)
Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1997)
Marion Samuel Prize (2007)[19]
Sankt Stefans orden
Æresborger av Budapest (2002)
Jeanette Schocken Prize
Jeanette Schocken Prize (1997)[20]
Notable verkFatelessness, Liquidation
IMDbIMDb

Nobelprisen i litteratur
2002

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Kertész ble som jøde deportert fra Ungarn til Auschwitz i juli 1944, men en dag senere til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Den 11. april 1945 ble han befridd[22] og kunne vende hjem til Budapest. Der arbeidet han som journalist og skribent.

Forfatter rediger

Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), handler om 15-åringen György Köves' opplevelser i flere konsentrasjonsleirer. Boken har blitt tolket av noen som selvbiografisk, selv om Kertész bestrider dette.[23] Kertész' litteratur fikk lite gjennomslag i Ungarn.[23] Han flyttet til Tyskland, der han begynte å oversette tysk litteratur til ungarsk. Han har bl.a. oversatt Friedrich Nietzsche, Friedrich Dürrenmatt, Arthur Schnitzler, Tankred Dorst og Ludwig Wittgenstein. Etter tre utgivelser i 1970-årene utgav ikke Kertész flere egne romaner før mot slutten av 1980-årene.

I 2002 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur for «ett författarskap som hävdar den enskildes bräckliga erfarenhet mot historiens barbariska godtycke».[24] Kertész ble i 2000 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[25]

Kertész bodde fra 2000 i Berlin, og ytret seg ofte kritisk om forholdene i fødelandet Ungarn, selv om han fortsatt skrev på ungarsk.[23] Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), har også blitt filmatisert.[26] Filmen Uten skjebne har blitt kjent for en litt annerledes måte å fremstille holocaust på, nemlig gjennom øynene til en ung 14-åring.

Bibliografi rediger

  • Sorstalanság (1975). – På norsk som Uten skjebne, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2002)
  • A nyomkereső (1977)
  • Detektívtörténet (1977)
  • A kudarc (1988). – På norsk som Fiasko, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2005)
  • Kaddis a meg nem született gyermekért (1990). – På norsk som Kaddisj for et ikke født barn, oversatt fra ungarsk av Ove Lund. (Pax, 2000)
  • Az angol lobogó (elbeszélés, 1991)
  • Gályanapló (1992)
  • Jegyzőkönyv (1993)
  • A holocaust mint kultúra (esszé, 1993)
  • Valaki más: a változás krónikája (1997)
  • A gondolatnyi csend, amíg a kivégzőosztag újratölt (1998)
  • A száműzött nyelv (2001)
  • Felszámolás (2003). – På norsk som Likvidasjon, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2006)
  • K. dosszié (2006). – På norsk som K. mappe, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2008)

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Imre Kertesz, Munzinger IBA 00000021859, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 88093, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 5714[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Digital Literary Academy, pim.hu[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12356611r[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kertesz-imre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.hirado.hu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ https://cs.isabart.org/person/88093; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 88093.
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12356611r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12356611r.
  12. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000603353, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  13. ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7505251, Wikidata Q16744133 
  14. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Digital Literary Academy, pim.hu[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nobelprize.org, besøkt 30. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ magyarnemzet.hu[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.sta.si[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ jeanette-schocken-preis.de[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Reuters (31. mars 2016). «Imre Kertész, Holocaust survivor and Nobel laureate, dies at 86» (engelsk). Besøkt 31. mars 2016. 
  22. ^ Imre Kertész: Letzte Einkehr. Tagebücher 2001–2009. Eintrag vom 11. April 2004: „Heute vor 59 Jahren bin ich in Buchenwald befreit worden.“, S. 281.
  23. ^ a b c Kertész riktade ljuset mot Europas mörker, s. 28, Svenska Dagbladet 1. april 2016
  24. ^ «Nobelpriset i litteratur år 2002 till Imre Kertész - Pressmeddelande». www.nobelprize.org. Besøkt 1. april 2016. 
  25. ^ «Imre Kertész | ORDEN POUR LE MÉRITE». www.orden-pourlemerite.de. Besøkt 1. april 2016. 
  26. ^ Dagbladet Film - Byrden ved å overleve

Eksterne lenker rediger