Imprint

et selskap som er en underlagt del av et moderselskap, men som har egen redaksjon og markedsprofil.

Imprint er innen forleggeri betegnelsen på et merkenavn et forlag bruker til bestemte utgivelser.[1] En imprint har vanligvis en egen redaktør, men ikke økonomisk uavhengighet.[2]

Ett og samme forlag kan ha flere imprinter; de forskjellige imprintene brukes for å markedsføre bøkene mot bestemte konsumentgrupper. I noen tilfeller skyldes bruken av imprinter også at større forlag overtar andre, mindre forlag, og fortsetter å bruke navnene på de tidligere forlagene som imprinter, dette gjelder spesielt om de overtatte forlagene har spesialisert seg på områder som det store forlaget ikke har en etablert aktivitet innen. Et imprintnavn kan se ut som et vanlig forlagsnavn og gi inntrykk av å være et eget forlag. Ofte vil dette også i en viss grad være tilfelle, gjennom at det er en egen redaksjon for hvert imprint som i større eller mindre grad opptrer som et selvstendig forlag.[trenger referanse]

I Norge begynte for eksempel Kagge forlag som en imprint i Familievennen forlag.[3] Forlaget Tiden ble en innlemmet som en imprint i Gyldendal.[4]

Historisk ble uttrykket imprint brukt om trykkingen av forleggerens navn nederst på forsiden av en publikasjon. Denne bruken er opphavet til dagens bruk av imprint-begrepet.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ «Torleiv Grue fra Aventura til Gyldendal». Dagens Næringsliv. 10. mars 1995. 
  2. ^ «Grøndahl Dreyer sluker Aventura». Dagens Næringsliv. 7. juni 1995. 
  3. ^ Dokk-Holm, Erling (18. mai 1999). «Kagges kultur». Dagens Næringsliv. 
  4. ^ «- Forferdelig leit». Dagsavisen. 28. november 2003.