Immanuel Ross
Immanuel Christian Grave Ross (født 14. mai 1842 i Holum, død 21. august 1923 i Os) var en norsk lærer, filolog og arkeolog.
| Immanuel Ross | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. mai 1842 Holum kommune | ||
| Død | 21. aug. 1923 (81 år) Os | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog, lærer | ||
| Søsken | Hans Ross | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var sønn av sogneprest Hans Christian Ross (1797–1871) og Magdalene Cathrine Edler Meyer, og bror av filologen Hans Ross. Etter å ha blitt privat dimittert i 1861 studerte han filologi. Han ble ansatt som lærer ved Tanks skole i Bergen i 1866 og beholdt denne stillingen helt til han gikk av i 1904. Fra 1867 til 1870 var han dessuten en av bestyrerne ved en privat latinskole i Bergen. Som pensjonist bodde han i Hagavik i Os.
I 1871 deltok Ross ved stiftelsen av en avdeling av Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring i Bergen, og var i flere år medlem av styret. På vegne av foreningen utførte han arkeologiske utgravninger flere steder på Vestlandet, og skrev innberetninger om undersøkelsene i foreningens årsberetninger. Blant annet registrerte han bygdeborgene på Vestlandet.
Han utga også flere lærebøker, samt skrev skjønnlitteratur og lokalhistoriske beskrivelser fra Bergen.
Litteratur rediger
- Halvorsen, J.B. (1896). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 615.
- Haakon Shetelig: «Ross, Immanuel Christian Grave», i Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1952. s. 599.