Ili kan også sikte til elven Ili i Kina og Kasakhstan.

Ili (kinesisk: 伊犁; pinyin: Yīlí; uigurisk: ئىلى; uigur-latin: Ili) er et autonomt prefektur for kasakene og ligger i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det er oppkalt etter elven Ili. Hovedstaden er Gulja (Yining). Ili har et areal på ca. 273 200 km².

Ili
LandKinas flagg Kina
Grunnlagt1954
HovedstadYining
Postnummer833400
Areal269 101,18 km²
Befolkning2 848 393[1] (2020)
Bef.tetthet10,58 innb./km²
Nettsidewww.xjyl.gov.cn
Kart
Ili
44°26′59″N 84°59′09″Ø

Ili i Xinjiang

Historie rediger

Frem til 600-tallet ble dette området behersket av det nomadiske turkiske Wusunfolket. Etterhvert ble det del av Dzungaria. Mellom 1100-tallet og 1300-tallet hørte området til Kara-Khitan-khanatet, frem til Djengis Khan erobret regionen. Ili kom deretter til å bli hjemsted for de mongoliske khanene.

En gang på 1500- eller 1600-tallet havnet Ili igjen under dzungarernes kontroll som en del av Dzungaria. I 1755 ble ili erobret av den kinesiske Qing-dynastiet. Ili ble hovedsete for den kinesiske administrasjon og for militæret i Xinjiang.

Et uigursk opprør i 1864 førte til at et sultanat, Taranchi-sultanatet, bestod en kort stund. Sultanatet ble annektert av Russland i 1871, men ble ført tilbake til Kina i 1881. Etter Qingdynastiets fall hørte Ili i likhet med det øvrige Xinjiang under forskjellige krigsherrer som ofte hadde tette bånd til Sovjetunionen. På 1940-tallet inngikk Ili i Østturkestan sammen med Tarbagatay og Altay. I 1949 ble det innlemmet i Folkerepublikken Kina.

På grunn av forsørgelsesproblemene som fulgte i Det store sprangets kjølvann flyktet 60 000 kazakher til Sovjetunionen i 1962 i det som ble kalt «kasakenes eksodus».[2]

Administrative enheter rediger

Det autonome prefekturet Illi har jurisdiksjon over tre områder som omfatter foruten dets kjerneområde også prefekturene Tacheng og Altay.

Kjerneområdet består av 2 byfylker (市 shì), 7 fylker (县 xiàn) og ett autonomt fylke (自治县 zìzhìxiàn). Byfylket Kuitun utgjør en eksklave adskilt fra kjerneområdet av Tacheng.

Kart
 
# Navn Hanzi Hanyu Pinyin Uigur
(kona yezik̡)
Uigur-latin
(yengi yezik̡)
Befolkning
(2003 est.)
Areal (km²) Tetthet (/km²)
Byfylker
1 Yining 伊宁市 Yīníng Shì غۇلجا شەھىرى Ghulja Shehiri 430 000 629 684
2 Kuitun 奎屯市 Kuítún Shì كۈيتۇن شەھىرى Küytun Shehiri 300 000 1 171 256
Fylker
3 Yining 伊宁县 Yīníng Xiàn غۇلجا ناھىيىسى Ghulja Nahiyisi 360 000 4 486 80
4 Huocheng 霍城县 Huòchéng Xiàn قورغاس ناھىيىسى Qorghas Nahiyisi 360 000 5 466 66
5 Gongliu 巩留县 Gǒngliú Xiàn توققۇزتارا ناھىيىسى Toqquztara Nahiyisi 160 000 4 124 39
6 Xinyuan 新源县 Xīnyuán Xiàn كۈنەس ناھىيىسى Künes Nahiyisi 300 000 7 583 40
7 Zhaosu 昭苏县 Zhāosū Xiàn موڭغۇلكۈرە ناھىيىسى Mongghulküre Nahiyisi 160 000 10 465 15
8 Tekes 特克斯县 Tèkèsī Xiàn تېكەس ناھىيىسى Tékes Nahiyisi 160 000 8 080 20
9 Nilka 尼勒克县 Nílèkè Xiàn نىلقا ناھىيسى Nilqa Nahiyisi 160 000 10 130 16
Autonome fylker
10 Qapqal
(For xibene)
察布查尔锡伯
自治县
Chábùchá'ěr Xībó
Zìzhìxiàn
ئاپتونوم يېزىسى
چاپچال شىبە
Chapchal Shibe
Aptonom Nahiyisi
170 000 4 489 38

Etnisk sammensetning rediger

Folkegruppe Antall Andel
Han 1.697.827 44,42%
Kasaker 979.343 25,62%
Uigurer 614.981 16,09%
Hui 339.570 8,88%
Mongoler 62.671 1,64%
Dongxiang 48.667 1,27%
Xibe 28.960 0,76%
Kirgisere 16.678 0,44%
Usbeker 5.491 0,14%
Daur 4.940 0,13%
Russere 4.482 0,12%
Mandsjuer 4.045 0,11%
Salar 3.097 0,08%
Tatarer 2.584 0,07%
Andre 8.604 0,23%

Referanser rediger

  1. ^ http://ca.china-embassy.org/zgxw/202106/t20210615_9021879.htm; Folketellingen 2020 i Kina.
  2. ^ Yang Jisheng: Tombstone: the great Chinese famine, 1958-1962, New York: 2013, s. 473.

Eksterne lenker rediger