Ilder (Mustela putorius) er et lite rovpattedyr i mårfamilien. Artens nærmeste slektninger er røyskatt og snømus. I Norge stammer de eldste bevisene for ilder fra funn av beinrester gjort ved steinalderboplassen VisteholaJæren.[4]

Ilder
Nomenklatur
Mustela putorius
Linnaeus, 1758
Populærnavn
ilder[1]
(europeisk ilder)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovdyr
FamilieMårfamilien
UnderfamilieMustelinae
Miljøvern
IUCNs rødliste:[3]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Beskrivelse rediger

 
Ilderhunn
 
Ilderens hale er sort ytterst (Wales)
 
Ildere er sosiale dyr (Sverige)

Ilderen er langstrakt og elegant, med en kroppslengde på opptil 45 cm for hunnene og opptil 55 cm for hannene. Vekten kan nå 1,5 kg (etter en eventuell kastrering vil hannen miste noe vekt). Levealder omtrent 4–5 år i vill tilstand, opptil 14 år i fangenskap.

Underarter rediger

Minst sju underarter er beskrevet,[5] men det hersker uenighet om de fleste.[3]

I tillegg til ovennevnte underarter er det beskrevet en rekke lokale varianter innenfor for noen av dem.

Utbredelse rediger

Ilderen er utbredt over det meste av Europa (inkludert Storbritannia, men unntatt Irland og Island) og østover til Ural, men kun i begrenset omfang i det sørlige Skandinavia og Finland. I Norge kun på Østlandet nord til Hedmark. Den finnes dessuten i Marokko i Afrika, men det er omdiskutert om populasjonen tilhører M. p. furo eller M. p. putorius.[3] Arten (M. p. furo) ble også forsøksvis innført til New Zealand, for å holde nede bestanden av kaniner, men dette lyktes bare i mindre grad.

Habitat rediger

Ilderen lever i lavlandet, oftest i tilknytning til krattskog og skogkanter nær vassdrag og andre fuktige steder. Spesielt om vinteren finnes den gjerne nær bebyggelse. Spesielt kalde vintre virker regulerende på bestanden. Hiene varierer fra enkle liggeplasser på bakken til selvlagede hi med flere rom. Slike hi har gjerne mer enn én inngang, egne soverom og egne rom til matlagre. Ofte finner ilderen gamle hi etter andre dyr. Om vinteren søker dyrene ly i eller rundt uthus og andre bygninger.[trenger referanse] Dyret kan ha et revir på 5–10 kvadratkilometer.

Atferd rediger

Ilderen blir vanligvis kjønnsmoden i sitt andre leveår. Det er vanlig med ett kull i året. Ilderen har ikke forsinket fosterutvikling slik de fleste andre mårdyr har, og hunnene er drektige i 6 uker før ungene blir født i mai/juni. Ilderen får normalt 4–6 unger i hvert kull. Ungene fødes blinde. Etter en måned åpnes øynene, og de har da fått en ullaktig pels. Når de er to–tre måneder gamle, har ungene utviklet voksen kroppsstørrelse og er nå uavhengige av moren.

Ilder har vært et ettertraktet pelsdyr, og oppdrett av ilder har i Norge vært drevet siden slutten av 1920-åra og fram til slutten av andre verdenskrig. Mange ilder rømte, og etterhvert som farmene ble nedlagte, ble dyrene sluppet fri. Mange av ilderne som lever i Norge i dag, er trolig etterkommere etter pelsfarminga. I noen år etter krigen ble det utbetalt skuddpremie på ilderen, men dette ble opphevet mot slutten av 1960-tallet. I nyere tid har det vært drevet en del pelsdyrfarming igjen, (bl.a. i Trøndelag), og ilder har også blitt populært som kjæledyr (se tamilder).

Historisk sett har ilder vært brukt som husdyr i flere tusen år. Den ble brukt til kaninjakt og rottefanger av de gamle romerne og grekerne. Det dreiet seg da om den tamme, helt eller nesten albinistiske ilderen, også kalt frett (Mustela putorius furo). Kan også være temmet albinisert steppeilder (M. eversmanni). Frett regnes rent praktisk i dag som en egen art, men biologisk er det en underart. De finnes forvillet på New Zealand (skulle drepe kaniner, men ble dessverre en katastrofe for mange andre arter) og over store deler av Europa og krysser seg også med ville ildere.

Hovedføden er frosk, padder, smågnagere, fugl og egg. I likhet med røyskatten hamstrer ilderen mat i overskuddstider, og den kan også sikre ferskmat utover vinteren ved å bite frosk over nakken og lamme frosken slik at den ikke dør, men fungerer som levende matlager. Ilderen er nattaktiv, og den har et særdeles godt nattesyn.

Tamilder rediger

Utdypende artikkel: Fritte

Tamilder (Mustela putorius furo) har blitt et populært kjæledyr i mange land. De beskrives ofte som en mellomting mellom en hund og katt i oppførsel, og er nysgjerrige og lekne gjennom hele livet. De er normalt svært folkekjære og kommer godt overens med andre ildere. En ilder trenger ofte lekekamerater, hvis ikke blir de veldig avhengige av sin eier og det kan dermed være problematisk å la dem være alene. Det er sterkt anbefalt å ha minst to ildere sammen når man holder dem som kjæledyr[6]. Tamilder trenger uansett mye tid utenfor buret sitt daglig, uansett om den bor alene eller med andre ildere[6].

Ildere som kommer fra en god oppdretter, vil stort sett være ferdig trent til å gå på toalettet, men man må regne med litt bitetrening når en får en ildervalp i huset[6]. Tamildere blir typisk 3 til 9 år gamle.

Tamilder trenger et kvalitetsfôr, med en høy andel protein og fett. Noen bruker pellets beregnet til ilder eller kattunge, mens andre foretrekker å gi rent kjøtt som hele kyllinger, rotter og lignende.

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  2. ^ Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av ilder Mustela putorius som VU for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ a b c Fernandes, M., Maran, T., Tikhonov, A., Conroy, J., Cavallini, P., Kranz, A., Herrero, J., Stubbe, M., Abramov, A. & Wozencraft, C. 2008. Mustela putorius. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. besøkt 2014-08-26
  4. ^ Jeroen van der Kooij. ILDER Mustela putorius L., 1758. Norsk Zoologisk Forening. Arkivert 27. august 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 2014-08-26
  5. ^ Mustela putorius Linnaeus, 1758. Taxonomic Serial No: 621954. ITIS
  6. ^ a b c Smith-Iversen, Nicklas (3. oktober 2021). «Ilder som kjæledyr». Dyreliv.no. Besøkt 17. august 2022. 

Eksterne lenker rediger