Ilúvatar
Eru Ilúvatar (Eru fra Quenya: Den Ene, Ilúvatar fra "Ilúvë" All og "Atar" – far) er i romanen Silmarillion av J.R.R. Tolkien den skapende Gud, som, det er beskrevet i Ainulindalë (den helliges musikk), ut fra tanken hans kommer Ainuene, som betyr de hellige. Han lærte dem de tre musikalske Themen, som senere Ea, verden, skulle komme av.
| Eru Ilúvatar | |||
|---|---|---|---|
| Gud | |||
| Rase | Guddommelig | ||
| Andre navn | Den Ene, den Evige | ||
| Originalt navn | Eru Ilúvatar | ||
| Født | Lenge før Første tideverv | ||
| Død | Aldri | ||
| Introdusert | Silmarillion | ||
Det karakteristiske ved denne guden er at han aldri – ved unntak av ved Númenors fall – griper direkte inn i verdenen han har skapt, men han advarer visse Ainuer å formere seg på jorden.
På denne måten skaper Tolkien en slags syntese mellom mono- og polyteisme. For han låner valaene som går ned til Midgard skapelseskraft, uten å gjøre dem til guder.
Ilúvatar ble ytterst sjelden direkte tilbedt i Midgard, men på den sunkene øya Númenor fantes det et tilbedelsessted for ham.