Ikke-dødelige våpen

Ikke-dødelige våpen er våpen som er ment å sette en person ut av spill uten å drepe eller gi alvorlige skader. Slike våpen blir brukt av politi, militæret og sivile. Slike våpen blir også kalt mindre dødelige våpen^{[trenger referanse]} ettersom bruk av denne typen våpen ved flere anledninger har ført til dødsfall og alvorlige skader. Denne betegnelsen blir også foretrukket av noen for å påvirke brukeren til å ikke bruke våpnene unødvendig.

FN 303, et halvautomatisk ikke-dødelig våpen

Bruksområder

Tåregass brukt i Frankrike.

Enkelte ikke-dødelige våpen er brukt av sivile å bruke for å forsvare seg. Blant de mest brukte våpen for sivilt bruk er pepperspray og elektrosjokkvåpen. Slike våpen er gjerne våpen beregnet for punktinnsats mot en enkelt person, eller noen få identifiserte personer i en gruppe. Selv om slike våpen blir brukt av politiet så er de likevel omtalt som sivile, selv om politiets utgaver av slike våpen kan ha kraftigere effekt enn tilsvarende som er i vanlig handel. Sivile våpen er i hovedsak ikke-dødelige og fatale uhell er søkt minimalisert i størst mulig grad.

I militær sammenheng blir ikke-dødelige våpen først og fremst brukt mot sivilbefolkningen i situasjoner der den opptrer urolig, for eksempel ved opptøyer o.l. Slike våpen er laget for å passivisere mange mennesker raskt og effektivt, og ofte med mer fokus på at våpnene skal være mindre-dødelige enn at de skal være ikke-dødelige.

Distinksjonen mellom ikke-dødelige og mindre-dødelige er i stor grad en politisk vurdering. Det som er akseptable tap i en situasjon kan være uakseptable tap i en annen situasjon. For eksempel så var de kjemiske agentene som ble brukt i Terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva utviklet for militære anvendelser, og under forhold som ville gitt akseptable tap i disse, men når de ble brukt i en sivil situasjon som var utenfor planlagt bruk så ga de tapstall som var av en helt uakseptabel dimensjon. Selv for et mindre dødelig våpen.

Samtidig er det også mulig for relativt harmløse virkemidler å bli dødelige under gitte omstendigheter. Slik kan for eksempel et elektrosjokkvåpen bli dødelig om opponenten har hjerteproblemer.

Typer av ikke-dødelige våpen

Det finnes flere typer av funksjonsmekanismer som er brukt for ikke-dødelige våpen. Mange av løsningene har vist seg å ha for liten effekt til å være pålitelige mens andre har vist seg å være for farlige. Noe av det som skaper problemer for ikke-dødelige våpen er at de skal ha tilstrekkelig effekt ovenfor en person som er i en sterkt agitert tilstand, samtidig som de ikke skal drepe en svakere person. Hvor grensen settes for akseptable tap er litt forskjellig for sivile og militære våpen.^{[trenger referanse]}

Kinetiske

Finnestabilisert gummikule brukt i Thailand i 2010.

Kinetiske våpen fungerer ved at de gir opponenten et kraftig slag. Dette kan være i form av gassdrevne slagvåpen hvor en del av våpenet drives frem i høy hastighet til det treffer opponenten og deretter trekkes tilbake. Slike slagvåpen har noe av samme problemet som tradisjonelle køller, den som skal bruke de må komme nær opponenten og risikoen for egne skader blir tilsvarende stor.tr

Andre løsninger baserer seg på gummikuler av varierende form og materiale. En type blir omtalt som «bean bag round», som er en form for hagleladning som holdes sammen av et sterkt materiale. Det har form og egenskaper slik at det gir et areal i anslaget som er tilstrekkelig stort til at en unngår dødelige skader.

Kinetiske våpen kan også baseres på samme løsningen som brukes i våpen for paintball, bare med kraftig økt anslagsenergi. Et eksempel på et slikt våpen er FN 303. Dette fyrer flere typer ammunisjon, men i hovedsak er det snakk om tyngre kuler som lett bryter opp. Et slikt våpen ble brukt under et opprør i Boston hvor Victoria Snelgrove ble skutt i øyet og dødelig skadet.

Enkelte typer kinetiske våpen blir feilaktig beskrevet som granatkastere i nyhetsmedia, muligens som et forsøk på å beskrive at de også kan skyte ammunisjon som inneholder forskjellige former for kjemiske agenter. derav at det skal være en granatkaster for tåregassgranater.

Kjemiske

Gresk opprørspoliti med utstyr for tåregass under demonstrasjonene i Athen 29. juni.

Det brukes flere forskjellige kjemiske agenter som ikke-dødelige våpen. Mange av disse er varianter av irriterende stridsgasser, men noen er av nyere opprinnelse og har effekter som er mer begrenset i forhold til stridsgasser. For crowd control ønsker en generelt en agent som er tilstrekkelig flyktig til at den ikke påvirker bruk av områdene i ettertid og som ikke gir varig effekt på de involverte utover at de skal vite at trekker de unna så opphører effekten.

Mange av disse agentene omtales bare som tåregass, mens de kan være en serie av forskjellige agenter som fungerer på litt forskjellig vis. De vanligste er oleoresin capsicum (OC), phenacyl chloride (CN) og 2-chlorobenzalmalononitrile (CS). Det finnes flere enn disse, og det brukes ofte en blanding av flere agenter for å gjøre det vanskelig å ta enkle forholdsregler.

Det er også kjent at at det brukes andre agenter. Israel i 2008 begynte å bruke en agent kalt Skunk gass som er laget av biologisk nedbrytbare stoffer. Alt som kommer i kontakt med stoffet får en forferdelig lukt av kloakk og forråtnelse. Det er ikke kjent dødsfall med denne agenten.

Under Terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva ble det brukt en gass fentanyl eller 3-methylfentanyl som det ble antatt skulle være ikke-dødelig. På grunn av bygningens struktur og derved ujevn fordeling av gassen døde et stort antall av gisseltakerne og gislene av overdoser eller ved at de ble kvalt av sitt eget oppkast før de fikk sikret luftveiene.

For å gi kjemiske agenter en punkteffekt så leveres de ofte i form av små bokser som kastes inn blant opponentene, men da slike lett kan kastes tilbake er disse i nyere utgaver lagd slik at de sprer et stort antall små objekter som avgir kjemikaliene. Ofte er disse små objektene pellets som reagerer med luft og røyken som da oppstår er det som sprer den kjemiske agenten.

Det er også mulig å spre den kjemiske agenten med spesielle kuler for paintball. Den kjemiske agenten er da i kulene som brukes og disse sprekker ved anslag og sprer kjemikaliet. Dette kombineres av og til med synlige og usynlige fargestoff for å lettere kunne identifisere opponenter etter at de har forlatt demonstrasjoner.

Optiske

Se også Blindende laser

B.E. Meyers' GLARE MOUT, en laser dazzler.

Gruppe bestående av flere eksperimentelle konsept og våpen i produksjon. Blir ofte omtalt som undergruppe under directed energy-våpen, og deles i blindende og blendende lasere. Våpnene har former som minner om granater, rifler, maskingevær og andre konstruksjoner. Det har også kommet enklere typer som minner om håndholdte lykter. Våpen for rettet energi blir omtalt som dazzlers og blendende lasere som laser dazzlers. Generelt er det lett å beskytte seg mot våpnene slik at militær nytte er begrenset. Stort sett er våpnene bare i bruk mot sivile og som siste middel for å få kontroll ved opptøyer.

Det har vært en betydelig aktivitet på å lage øyesikre lasere som kan brukes for å blende en opponent midlertidig, men uten å gi varig skade. Nokså mange systemer har blitt presentert, men det som er felles for veldig mange av dem er at det er en veldig hårfin grense mellom midlertidig og permanent blendende laser.

Våpen som er laget for å gi permanent blindhet forbudt i 1995 etter United Nations Protocol on Blinding Laser Weapons. En del land har tolket dette slik at blindende laservåpen som ikke gir permanent blindhet er lov da det faller utenfor protokollen.

Akustiske

Se også: Akustiske våpen

Det sorte runde objektet på toppen av Hummeren er en Long Range Acoustic Device (LRAD).

Akustiske våpen bruker lyd for å påvirke og sette personell ut av spill. Høy lyd i hørbart frekvensområde kan skade hørselen hos mennesker. Dette gjelder særlig lyder over 120–dB. Ved ca. 186–189 dB sprekker trommehinnen. Svært høy lyd kan være vanskelig å bruke presist på avstand, men det er spekulert i at særskilte fenomener kalt solitoner kan brukes for å opprettholde direktivitet og lydstyrke på stor avstand. Noen våpensystemer bruker også modulert høyfrekvent lyd som demoduleres der den treffer diskontinuiteter.

Lyd kan også påvirke balanseorganet i øret. Ved høy lyd (over 150 dB) i frekvensområdet 50–100 Hz kan man føle svimmelhet og kvalme. Også lavere lydtrykk kan indusere ubehag ved at det oppstår resonansfenomen i balanseorganet.

Lavfrekvent lyd med høy intensitet kan også påvirke åndedrettet hos mennesker ved at den lavfrekvente lyden fører til vibrasjoner i brystkassen og dermed pustevansker. Noen kilder har oppgitt bedre effekt med infralyd (lavfrekvent lyd) enn med ultralyd (høyfrekvent lyd), ikke minst når opponenten kan søke dekning. Det skal relativt lite til av konstruksjoner før høyfrekvent lyd reflekteres vekk.

Våpensystemet Long Range Acoustic Device (LRAD) avgir lyd på 2.5 kHz i en 30° sektor. I denne sektoren er styrken på 153 dBSPL målt ved 1 meter for de større systemen, mens de mindre systemene kan nå 137 dB.

Strømbaserte

Trening med Taser Gun.

Det brukes elektriske våpen i form av kombinerte slagvåpen som er laget slik at de også, eller alternativt gir et strømstøt. Slike blir også omtalt som cattle rods fordi de er vanlig i forbindelse med kvegdrifter. Strøm kan også brukes som forberedte forsvarsløsninger ved at områder gjerdes inn eller at det på andre måter kan settes strøm på gjerder eller andre forberedte strukturer.

Elektrosjokkvåpen finnes i mange former og er av de ikke-dødelige våpen som er blitt populære for personer som føler seg truet. Ikke minst er spesielle elektrosjokkvåpen som ser ut som en lebestift blitt populære.

Som våpen er strøm hovedsakelig forbundet med elektrosjokkvåpen av typen Taser Gun. Dette er et våpen som har blitt brukt av politiet i en del år og som har en forutsigelig og god effekt. Våpenet skyter ut ledende tråder som vil lede strømstøt, og det er disse som slår ut opponenten. Selv om opponenten er kjent med våpenets virkemåte så er det vanskelig å unngå å reagere da de elektriske strømstøtene gjør at en mister kontroll på eksponerte muskler. Fordi det er begrenset hvor langt våpenet kan fyre trådene er det nokså klare begrensinger på våpenets funksjonsvidde.

Det er kjent at slike våpen er forsøkt kombinert med leveringsmåter som gir større rekkevidde. Lengre rekkevidde gir imidlertid kortere kontakttid på opponenten og forutsetter mer avanserte konstruksjoner for våpen og ammunisjon. Typisk vil svært fine tråder ligge kveilet opp inne i et fluktlegeme, eller fluktlegemet har sin egen generator som gir ett enkelt og meget kraftig elektrosjokk.

Mikrobølge

Det er mulig å lage utstyr som sender ut mikrobølger, det vil si elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra centimetre og ned til millimetre, som kan fokuseres på tilstrekkelig avstand og som fanges opp i de ytre lagene av huden. Der vil de gi en rask oppvarming, typisk opp til 50° i noen millimeters dybde, noe som for opponenten som blir utsatt for dette føles som svært smertefullt. Frekvensene som blir valgt må nøye avpasses slik at de gir tilstrekkelig absorpsjon tilstrekkelig grunt til at en får stor oppvarming, samtidig som de må velges slik at det ikke oppstår varige skader.

Et større system for som bruker denne løsningen er det kjøretøymonterte Active Denial System. Dette systemet bruker mikrobølger på 95Ghz og fungerer effektivt ut til 700 meter. Systemet var utplassert i Afghanistan i 2010, men uten at det kom i operativt bruk. Det ble deretter trukket tilbake.

Et mindre system Silent Guardian er under utvikling av Raytheon og det er blant annet planlagt brukt av Los Angeles Sheriff's Department for opprørskontroll i Pitchess Detention Center i Los Angeles.