Ignostisisme
Ignostisisme er en retning innenfor filosofi og teologi som innebærer at enhver teologisk holdning (inkludert agnostisme) er basert på ubegrunnede antagelser angående selve Gud-konseptet. Ordet «ignostisisme» ble introdusert av Rabbi Sherwin Wine. Definisjonen viser til to synspunkter i forhold til Guds eksistens.
- Spørsmålet om Guds eksistens er meningsløst så lenge det ikke foreligger en helhetlig, falsifiserbar definisjon av substantivet «Gud».
- Neglisjering av det første spørsmålet «Hva mener vi med Gud?» gjør enhver diskusjon om spørsmålet «Finnes Gud?» fullstendig meningsløs. Dette synet er synonymt med teologisk nonkognitivisme.
| Gud |
|---|
|
Konseptet Gud Typer gudstro Synet på Guds eksistens Erfaring og praksis Beslektede temaer |
Enkelte filosofer ser på ignostisisme som en variant av agnostisisme eller ateisme, mens andre oppfatter det som noe distinkt. Ignostikeren kan ikke engang si om han/hun er teist eller ikke teist, inntil det foreligger en helhetlig definisjon av «Gud» eller teisme.
Forhold og andre syn på Gud rediger
Ignostisisme og teologisk nonkognitivisme blir i det dagligdagse gjerne sett på som synonymer. Teologisk nonkognitivisme mener nemlig i likhet med ignostisisme at setningen «Gud eksisterer» kognitivt sett er fullstendig meningsløs. Sammenhengen med andre ikke-teistiske retninger er mindre åpenbar. Paul Kurtz mener at ignostisisme ligner både på «mild ateisme» og agnostisisme.[1]
I sin bok Language, Truth, and Logic, argumenterte A. J. Ayer at man ikke kunne snakke om Guds eksistens eller ikke engang om sannsynligheten angående Guds eksistens i og med at selve konseptet ikke er verifiserbart og således rett ut uten mening.[2]
Ayer skrev at dette også plasserte ateisme og agnostisisme samt teisme på sidelinjen, siden alle tre oppfatninger antar at setningen «Gud eksisterer» har en helhetlig betydning.[3]
Tatt i betraktning meningsløsheten av teistiske påstander mente Ayer videre at det «ikke eksisterte et logisk grunnlag for antagonismen mellom religion og naturvitenskap»,[4] siden teismen alene ikke innebærer proposisjoner som en vitenskapelig metode kan falsifisere.
Syn på ordet Gud rediger
Theodore Drange ser på ateisme og agnostisisme som retninger der setningen «Gud eksisterer» er meningsfull. Ateisten mener disse er «feil eller sannsynlig feil» og agnostikeren mener at meningen av disse typer påstander ikke kan avgjøres før det foreligger bevis.[5]
Hvis vi aksepterer Dranges definisjoner er ignostikere hverken ateister eller agnostikere. Ateisten sier: «Jeg tror ikke på Guds eksistens», agnostikeren sier: «Jeg vet ikke om Gud eksisterer.», mens en ignostiker sier: «Jeg aner ikke hva du snakker om, når du sier: Gud eksisterer». Drange fremhever også at det per dags dato er umulig å vise til en felles innholdsforståelse av ordet «Gud» siden det foreligger utallige retninger og religiøse systemer med like mange forskjellige synspunkter.
Ignostisisme må ikke forveksles med apateisme; synspunktet som går ut på at det ikke er noe å bry seg om, om Gud eksisterer eller ikke. Mange apateister er troende. Til og med folk som går i kirken regelmessig kan, og ofte er, regnet blant apateistene.[6]
Den konsistente ignostikeren venter således på en helhetlig definisjon av ordet «Gud», innen hen kan delta i en diskusjon for eller i mot Guds eksistens.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Kurtz, New Skepticism, 220: «Både [ateisme og agnostisisme] er inkonsistent med igteisme, som representerer oppfatningen at troen på en metafysisk og transcendental skapning i utgangspunkt er inkoherent og umulig å gripe med tanken eller fornuften.»
- ^ Ayer, Language, 115: «There can be no way of proving that the existence of a god … is even probable. For if the existence of such a god were probable, then the proposition that he existed would be an empirical hypothesis. And in that case it would be possible to deduce from it, and other empirical hypotheses, certain experimental propositions which were not deducible from those other hypotheses alone. But in fact this is not possible.»
- ^ Ayer, Language, 115–16
- ^ Ayer, Language, 117
- ^ Drange, Atheism
- ^ Rauch, Let It Be: "… mange apateister er troende … Til og med folk som går i kirken regelmessig kan, og ofte er, regnet blant apateistene."
Litteratur rediger
- Armstrong, Karen (1993). A History of God. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 0-679-42600-0.
- Ayer, A. J. (1952) [1936]. «Critique of Ethics and Theology». Language, Truth and Logic. New York: Dover Publications. ISBN 0486200108.
- Conifer, Steven J. (June 2002), «Theological Noncognitivism Examined», The Interlocutor 4, arkivert fra originalen on 2004-01-23, https://web.archive.org/web/20040123040516/http://www.sewanee.edu/philosophy/Journal/Archives/2002/Conifer.htm, besøkt 2007-05-24
- Cousens, Myrna Bonnie, ed., "God", Guide to Humanistic Judaism, Society for Humanistic Judaism
- Drange, Theodore (1998). «Atheism, Agnosticism, Noncognitivism». Internet Infidels. Besøkt 26. mars 2007.
- Hanisch, Helmut (21. oktober 2002). «Children's and Young People's Drawings of God». Besøkt 26. april 2007.
- Kurtz, Paul (1992). The New Skepticism: Inquiry and Reliable Knowledge. Buffalo: Prometheus Books. ISBN 0-87975-766-3.
- Rauch, Jonathan (2003), «Let It Be», The Atlantic 291 (4), http://www.jonathanrauch.com/jrauch_articles/apatheism_beyond_religion/index.html, besøkt 2007-05-24
- Spiegel, Irving (20. juni 1965). «Jewish 'Ignostic' Stirs Convention; Dropping of 'God' in Service Deplored and Condoned». The New York Times. s. 62.