IMRAD

IMRAD er et akronym for Introduction, Methods, Results and Discussion. Strukturen i vitenskapelige artikler følger gjerne denne rekkefølgen:

• Introduction – hvorfor ble undersøkelsen gjort? Hva var forskningsspørsmålet, problemstillingen, hypotesen eller formålet med undersøkelsen?
• Methods – når, hvor, og hvordan ble undersøkelsen gjort? Hvilket materiale ble undersøkt?
• Results – hva var resultatet? Hvilket svar ble funnet på forskningsspørsmålet? Var hypotesen sann? Ble formålet oppfylt?
• Discussion – hva betyr svaret, og hvor viktig er det? Hvordan stemmer svaret med det andre forskere har funnet? Hva betyr svaret med hensyn til framtidige undersøkelser?

Mange vitenskapelige tidsskrift foretrekker nå IMRAD-strukturen. Den er for eksempel anbefalt i "Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals: Writing and Editing for Biomedical Publication" som publiseres av International Committee of Medical Journal Editors (tidligere kalt Vancouver-reglene):

The text of observational and experimental articles is usually (but not necessarily) divided into the following sections: Introduction, Methods, Results, and Discussion. This so-called “IMRAD” structure is not an arbitrary publication format but rather a direct reflection of the process of scientific discovery. Long articles may need subheadings within some sections (especially Results and Discussion) to clarify their content. Other types of articles, such as case reports, reviews, and editorials, probably need to be formatted differently.

For naturvitenskapelige artikler er IMRAD-strukturen den dominerende formen, særlig i empirisk biomedisinsk forskning. I en studie av fire ledende engelskspråklige biomedisinske tidsskrift rapporterer Sollaci & Pereira (2004) at "The IMRAD structure, in those journals, began to be used in the 1940s. In the 1970s, it reached 80% and, in the 1980s, was the only pattern adopted in original papers." Selv om IMRAD-strukturen ble utviklet i empirisk naturvitenskap, har den spredd seg til vitenskapelige tidsskrift i mange vitenskapsdisipliner. IMRAD-strukturen er også anbefalt for empiriske studier i 6. utgave av publiseringshåndboken til American Psychological Association,. APA-håndboken er mye brukt i samfunns- og atferdsvitenskapene.

IMRAD-strukturen har vunnet fram blant annet fordi den er til stor hjelp ved målrettet oversiktslesing, ved at den lar leserne orientere seg raskere i artiklene alt etter hva formålet med lesingen er. Strukturen presenterer informasjonen klart og fornuftig ved at den oppsummerer forskningsprosessen i en ideell rekkefølge uten unødvendige detaljer.

I tillegg til selve artikkelen kreves vanligvis et kort sammendrag. Sammendraget skal skrives som en frittstående tekst, selv om de fleste forfattere og lesere antakelig oppfatter sammendraget som en integrert del av artikkelen. I nyere tid finnes en sterk tendens til at utgiverne stiller krav til at sammendraget også skal følge IMRAD-strukturen, og det stilles stadig mer presise krav til hva sammendraget skal inneholde. Slike sammendrag kalles gjerne strukturerte (structured abstracts). De økende kravene til strukturering av sammendrag henger antakelig også sammen med bruken av søkbare digitale arkiv, der et velformet sammendrag vil øke sannsynligheten dramatisk for at artikkelen finner veien til sin leserkrets.

Se også

ITMRD