Hypersomni er unormal tretthet på dagtid til tross for normal nattesøvn på minst åtte timer.

Idiopatisk hypersomni er en kronisk daglig økt søvntrang til tross for normal nattesøvn. Det er mange årsaker til økt daglig søvntrang og disse må bli ekskludert før diagnosen blir stillet. En kort blund som ofte hjelper pasienter med narkolepsi virker ikke for pasienter med idiopatisk hypersomni. I tillegg har pasienter med idiopatisk hypersomni vansker med å våkne om morgenen, de har ofte automatisk adferd, kan være forvirret og sovner på nytt, dette kalles «sleep drunkenness».

40% av pasienter med idiopatisk hypersomni trenger dessuten lengre tid for søvn, og kan ofte sove mer en 10 timer sammenhengende om natten. Mange pasienter med idiopatisk hypersomni har i tillegg til økt søvntrang også utmattelse. På mange måter er kognitiv utmattelse mye lik den som observeres hos pasienter med ME. Idiopatisk hypersomni er sjelden, og man antar at det har en prevalens på 0,005%.

Når man sammenligner pasienter med hypersomni med en kontrollgruppe, finnes disse signifikante forskjellene:

Eksempel på automatisme er å legge telefonen i kjøleskapet, legge klær i oppvaskmaskinen og så videre. Hypersomni betyr på gresk 'mye søvn', dette sees best i helgen og under ferie hvor disse pasientene sover enda lengre enn ellers, av og til opptil 20 timer sammenhengende. Det mest utpregede symptom er sleep drunkeness som nesten aldri forekommer hos normale kontrollindivider. Diagnosen stilles på kliniske kriterier supplert med polysomnografi og MSLT-test, samt utelukkelse av andre mer nærliggende diagnoser. Ofte blir hypokretinnivået målt for å avgrense tilstanden til blant annet narkolepsi uten sikker katapleksi, dette gjøres ved å ta en spinalpunksjon ved nevrologisk avdeling på sykehuset. Disse pasientene har alle normale verdier av hypokretin og er som regel HLA DR 2 negative.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger