Hyperaktivitet
Hyperaktivitet er en fysisk og psykisk tilstand hos barn og voksne der personen er overaktiv eller unormalt urolig og rastløs. En hyperaktiv person beveger ofte kroppen mer enn vanlig når hen sitter eller står, prater mye, er mer impulsiv og kan også lettere bli irritert og få andre sterke følelsesreaksjoner. Hyperaktive har dessuten ofte kortvarig eller sviktende oppmerksomhet. For mange er dette egenskaper som er en naturlig del av personligheten uten at det skaper store problemer. Den energiske atferden kan tvertimot være positiv i mange sammenhenger, for eksempel føre til stor arbeidskapasitet eller kreativitet, men den kan også forstyrre og avlede langvarige eller uinteressante arbeidsoppgaver. Når hyperaktiviteten skaper vansker for personen selv eller andre i nærmiljøet, kan tilstanden klassifiseres som en medisinsk forstyrrelse.
Slanguttrykket «hyper» brukes for å beskrive noen som er i en hyperaktiv tilstand. Hyper er opprinnelig en gresk preposisjon med betydningen «(ut) over» og tilsvarer det latinske super. Hyper- brukes som forledd i mange sammensatte fremmedord som betegner noe som er overdrevent eller stiger over det normale.
Tilstander og lidelser med hyperaktivitet rediger
Hyperaktivitet er ofte forbundet med andre tilstander, særlig lidelser som ADHD (Attention deficit hyperactivity disorder), Fetal Alcohol Spectrum Disorder (FASD)[1][2] og forstyrrelser innen autismespekteret. Hyperaktivitet er dessuten vanlig ved bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv lidelse).
Hyperaktivitet forekommer i tillegg ved ikke-organiske forstyrrelser som koffeinisme, en tilstand som kan oppstå ved langvarig bruk av store mengder kaffe (over en liter om dagen). Også andre sentralstimulerende stoffer, for eksempel amfetamin, kan gjøre brukeren urolig, opphisset og «hyper». Amfetamin brukes samtidig medisinsk for å behandle hyperaktivitet fordi stoffet gjør brukeren mer våken, konsentrert og oppmerksom slik at hen lettere kan styre sin indre uro. Enkelte rusmisbrukere med lidelser som gir hyperaktivitet, kan derfor ubevisst ha «selvmedisinert» seg ved å bruke amfetamin, selv om dosene er for kraftige og effekten samlet sett blir negativ.
Hyperaktivitet eller ADHD kan forekomme sammen med andre tilstander.
Det er en utbredt oppfatning i befolkningen at barn blir hyperaktive av å innta sukker til tross for at det lenge har vært kjent at en slik sammenheng ikke lar seg påvise vitenskapelig.[3][4]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Astley, S.J. (2004): Diagnostic Guide for Fetal Alcohol Spectrum Disorders: The 4-Digit Diagnostic Code. Seattle: University of Washington (kan lastes ned på http://depts.washington.edu/fasdpn.)
- ^ CDC. (2004). Fetal Alcohol Syndrome: Guidelines for Referral and Diagnosis. (kan lastes ned http://www.cdc.gov/fas/faspub.htm.)
- ^ Sukker gir ikke hyperaktivitet Din Side
- ^ Sejlivede myter – sukker og hyperaktive børn Arkivert 7. januar 2014 hos Wayback Machine. Vitenskap.dk