Hydrogensprøhet er et fenomen som opptrer i metaller når de utsettes for hydrogen og mekanisk spenning.[1][2] Hydrogenatomer diffunderer inn i materialet og forvandles til hydrogenmolekyler i korngrensene. Mikroporer skapes ved defekter i materialets strukturer (f.eks. slaggrester o.a.). Med tiden vokser mikroporene (sprekkdannelse) på grunn av spenninger (enten siden produksjon eller pålagt spenning) noe som kan resultere i sprøhetsbrudd

Hydrogensprøhet kalles iblant feilaktig korrosjon men er egentlig ett sprøhetsbrudd. Hydrogen kan derimot skapes igjennom korrosionsprosesser noe som siden leder til hydrogensprøhet.[3] Hydrogen kan også skapes med elektrolytisk overflatebehandling samt også ha kommet med siden smeltning.

Austenittisk, ferrittisk og martensittisk stål samt nikkelbaserte legeringer og titanlegeringer er ekstra følsome for hydrogen.[4] Andre metaller som aluminium er også følsomme for hydrogensprøhet. Når det gjelder aluminium kan hydrogensprøhet bremses igjennom å legere det med kobber. Kobberet legger seg i korngrensene, noe man utgår fra er grunnen til den forsinka reaksjonen.[5] Hydrogensprøhet akselereres av øket temperatur og liten spenning.[6]

Referanser rediger

  1. ^ Callister och Rethwisch (2010). Materials Science and Engineering: An Introduction. John Wiley & Sons, Inc. s. 699-700. ISBN 978-0-470-41997-7. 
  2. ^ Ullman, Erik (2003). Materiallära. Liber AB. s. 161, 381. ISBN 91-47-05178-7. 
  3. ^ Callister och Rethwisch (2010). Materials Science and Engineering: An Introduction. John Wiley & Sons, Inc. s. 692. ISBN 978-0-470-41997-7. 
  4. ^ Cramer och Covino (2003). ASM Handbooks - Volume 13A - Corrosion: Fundamentals, Testing and Protection. ASM International. s. 940. ISBN 0-87170-705-5. 
  5. ^ Cramer och Covino (2003). ASM Handbooks - Volume 13A - Corrosion: Fundamentals, Testing and Protection. ASM International. s. 690. ISBN 0-87170-705-5. 
  6. ^ Smallman och Bishop (1999). Modern Physical Metallurgy and Materials Engineering. Reed Educational and Professional Publishing Ltd. s. 291. ISBN 0-7506-4564-4.