Hvitt hull er innenfor den generelle relativitetsteorien en hypotetisk enhet innenfor rom-tid-kontinuumet som lys og materie er istand til å slippe ut av, men som det ikke er mulig å trenge inn i utenfra. I denne forstand er det det motsatte av et sort hull.[1]

Diagram over hvitt hull

Et hvitt hull er en matematisk løsning av ligninger i Einsteins generelle relativitetsteori. Det betyr at vi ikke vet om hvite hull faktisk finnes i virkeligheten. Rent matematisk kan et hvitt hull oppfattes som et svart hull der tiden går baklengs. Det henger sammen med at relativitetsteoriens fysiske lover er de samme, uansett hvilken vei tiden går. Men i en virkelig verden er det ikke bare én naturkraft, som for eksempel tyngdekraften, som har innflytelse.

Enkle hendelser i hverdagen viser at vi ikke kan snu tidens gang: mister vi et egg i gulvet, går det i stykker – vi har gått fra orden til uorden. I den virkelige verden utvikler prosessene seg alltid slik at det er den totale mengden uorden som vokser. Derfor ser vi aldri den motsatte prosessen, altså at et knust egg blir helt igjen – eller at tiden begynner å gå baklengs.

Einsteins ligninger kan ha flere løsninger. Men de løsningene forskerne er interessert i, tilsvarer en fysisk realitet som vi kan observere. Ligningene er vans­kelige, derfor tar fysikerne noen forutsetninger for å gjøre dem enklere å arbeide med. Det kan medføre en risiko for at man finner en matematisk løsning som ikke tilsvarer den fysiske virkeligheten.

Den løsningen av ligninger i Einsteins relativitetsteori som beskriver hvite hull, er mest sannsynlig av denne typen. De hvite hullene er man kommet frem til ved å se på teorien for et tomt univers, der ligningene er lettere å ha med å gjøre, men også er langt fra realistiske.

Referanser rediger

  1. ^ Sean M. Carroll (2004). Spacetime and Geometry. Addison Wesley. ISBN 0805387323.