Hvitråte er en fellesbetegnelse på rester etter sopper, som fordøyer og lever av først lignin, men vil til slutt også bryte ned cellulose.[1][2] Det som da midlertidig blir igjen er cellulose, som da ofte danner lysegul til hvit ved, der årringene løsner lettere fra hverandre.[2] Dette kommer av at vinterveden inneholder mye mere lignin enn sommerveden, og derfor ser en forskjell på årringer, da sommerveden er lys, og vinterveden er mørkere. Derfor blir vinterveden først angrepet, og en kan da nesten flasse av sommerveden lag på lag. Dette om en stokk har hvit– eller brunråte, sammen med hvilket treslag soppen vokser på, er ofte et viktig kjennetegn på hvilken –slekt og/eller soppart stokken er infisert av.[2]

Hvitråte i et grantre, der bildet er tatt i Polen av Beentree

Soppslektene som stort sett danner brunråte er: Fomes, rotkjukeslekta (Heterobasidion), østerssoppslekta (Pleurotus) og Tyromuces.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Nilsson, Persson og Mossberg (1978) & s. 27.
  2. ^ a b c d Læssøe og Petersen (2019) bind1 & s. 14.

Litteratur rediger

  • Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar (1992). Svampar, en fälthandbok (svensk) (3 utg.). Sverige: Interpublishing. ISBN 91-86448-31-5. 
  • Lange, Morten; Lange, Bodil; Bregnhøi, Palle; Sunesen, Jakob og Weitemeyer, Susanne (1991). Haakerud, Frank, red. Sopp-flora (norsk) (1 utg.). Norge: NKS-Forlaget. ISBN 82-508-0658-1. 
  • Nilsson, Sven, Persson, Olle og Mossberg, Bo oversatt og tilrettelagt til norsk av Gulden, Gro (1978). Cappelens soppbok (norsk). Norge: J. W. Cappens forlag a/s. ISBN 82-02-09138-1. 
  • Læssøe, Thomas og Petersen, Jens H. (2019). Fungi of Temperate Europe volume 1 (engelsk). 1. Bosnia-Hercegovina: Princeton University Press - Princeton and Oxford. ISBN 978-0-691-18037-3. 
  • Læssøe, Thomas og Petersen, Jens H. (2019). Fungi of Temperate Europe volume 2 (engelsk). 2. Bosnia-Hercegovina: Princeton University Press - Princeton and Oxford. ISBN 978-0-691-18037-3.