Wikipedia

Hurro-urartiske språk

Hurro-urartiske språk er en utdødd språkfamilie i det nære Midtøsten som eksisterte fra 2300 f.Kr. til det 6. århundre f.Kr. Det omfatter de to oldtidsspråkene hurrittisk og urartisk, og muligens også kassittisk.

Opprinnelse rediger

Det er ofte antatt at hurro-urartiske språk, eller en splittelse av et hurro-urartisk urspråk, opprinnelig ble snakket innenfor Kura–Araxes kulturen.[1][2][3][4]

Ekstern klassifisering rediger

Forbindelsene til andre språkfamilier er kontroversiell.[5] Da hurittiske og urartiske inskripsjoner og dokumenter ble dechiffrerte på 1800- og 1900-tallet, ble det raskt snart anerkjent at språkene verken var beslektet med semittiske eller indo-Europeiske språk. De mest konservative hevder at hurro-urartisk ikke er i slekt med noen annen språkfamilie.[6][7][8]

Tidlige forslag om en ekstern genetisk forbindelse til hurro-urartiske språk har gruppert dem sammen med de kartvelske språk, elamittisk, og andre ikke-semittiske og ikke-indo-Europeiske språk i regionen.

Igor Diakonoff og Sergei Starostin har antydet at hurro-urartisk kan bli inkludert som en grein av dagestanske språk. Denne superfamilien ble av Diakonoff døpt alarodianske språk.[9][10][11] Flere studier har argumentert for en slik forbindelse,[12][13] mens andre betviler at språkfamiliene er beslektet,[8][14][15] eller tror at bevisene ikke er endelige.[16][17][18] Petri Kallio argumenterer for at saken forhindres av manglende konsensus om hvordan man rekonstruerer urdagestanisk, men at alarodisk er mer sannsynlig enn tilknytninger til pontiske språk eller andre familier.[19] Ingenting er kjent om alarodianerne bortsett fra at de «var bevæpnet liksom Kolchis og saspiri», ifølge Herodotus.[20] Kolchis og saspiri er generelt assosiert med georgiere eller skytere. Urartologen Paul Zimansky har avvist en forbindelse mellom urartiere og alarodianere.[21]

Arnaud Fournet og Allan R. Bomhard har argumentert for at hurro-urartisk er en søster-familie av indo-europeisk.[22][23]

Det dårlig dokumenterte språket kasittisk kan ha tilhørt den hurro-urartiske språkfamilie.[24]

Referanser rediger

  1. ^ John A. C. Greppin and I. M. Diakonoff. Some Effects of the Hurro-Urartian People and Their Languages upon the Earliest Armenians.(1991) pp. 720-730. [1]
  2. ^ Charles Burney. Historical Dictionary of the Hittites. (2004) pp. 129. [2]
  3. ^ Marilyn Kelly- Buccellati. Andirons at Urkesh: New Evidence for the Hurrian Identity of the Early Trans-Caucasian Culture. (2004) [3]
  4. ^ Kassian, Alexei. Lexical Matches between Sumerian and Hurro-Urartian: Possible Historical Scenarios. (2014) [4]
  5. ^ Wilhelm, Gernot (2008). «Hurrian». The Ancient Languages of Asia Minor. Cambridge: Cambridge University Press. s. 81–104. 
  6. ^ Speiser, E. A. (1941). Introduction to Hurrian. The Annual of the American Schools of Oriental Research. 20. New Haven: The American Schools of Oriental Research. 
  7. ^ Laroche, Emmanuel (1980). Glossaire de la langue Hourrite. Revue hittite et asianique (fransk). 34/35. Paris: Éditions Klincksieck. 
  8. ^ a b Smeets, Rieks (1989). «On Hurro-Urartian as an Eastern Caucasian language». Bibliotheca Orientalis. XLVI: 260–280. 
  9. ^ Diakonoff, I.M. (1984). The Pre-History of the Armenian People. New York: Delmar. 
  10. ^ Starostin, Sergei A.; Diakonoff, Igor M. (1986). Hurro-Urartian as an Eastern Caucasian Language. Munich: R. Kitzinger. 
  11. ^ Diakonoff, Igor M. (1995). «Long-Range Linguistic Relations: Cultural Transmission or Consanguinity?» (PDF). Mother Tongue. 24: 34–40. 
  12. ^ Ivanov, Vyacheslav V. (1999). «Comparative Notes on Hurro-Urartian, Northern Caucasian and Indo-European» (PDF). UCLA Indo-European Studies. 1: 147–264. Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2018. Besøkt 30. oktober 2023. 
  13. ^ Greppin, John A.C. (2008). «The Urartian substratum in Armenian» (PDF). Bulletin of the Georgian National Academy of Sciences. 2 (2): 134–137. 
  14. ^ Fournet, Arnaud (2013). «About the vocalic system of Armenian words of substratic origins». Archiv Orientální. 1. 
  15. ^ Johanna Nichols (January 2003). "The Nakh Dagestanian consonant correspondences". In Dee Ann Holisky; Kevin Tuite (eds.). Current Trends in Caucasian, East European, and Inner Asian Linguistics: Papers in Honor of Howard I. Aronson. John Benjamins Publishing. p. 208. ISBN 9027247587.
  16. ^ The Oxford Handbook of Ancient Anatolia: (10,000-323 BCE). Oxford: Oxford University Press. 2011. s. 556. ISBN 9780199940127. 
  17. ^ Gamkrelidze, Thomas V.; Gudava, T.E. (1998). «Caucasian Languages». Encyclopaedia Britannica. 
  18. ^ Kallio, Petri. "XXI. Beyond Indo-European". In Klein, Jared; Joseph, Brian; Fritz, Matthew (eds.). Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics. De Gruyter Mouton. pp. 2285–2286.
  19. ^ Kallio, Petri. «XXI. Beyond Indo-European». I Klein, Jared; Joseph, Brian; Fritz, Matthew. Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics. De Gruyter Mouton. s. 2285–2286. 
  20. ^ Herodotus. Book VII: chapters 57‑137
  21. ^ Zimansky, Paul "Urartian and Urartians." The Oxford Handbook of Ancient Anatolia (2011): 556. [5]
  22. ^ Fournet, Arnaud; Bomhard, Allan R. (2010). «The Indo-European Elements in Hurrian». academia.edu. La Garenne Colombes, Charleston. 
  23. ^ Fournet, Arnaud (2019). «PIE Roots in Hurrian». 
  24. ^ Schneider, Thomas (2003). «Kassitisch und Hurro-Urartäisch. Ein Diskussionsbeitrag zu möglichen lexikalischen Isoglossen». Altorientalische Forschungen (30): 372–381. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hurro-urartiske_språk&oldid=23969953»