Huichol

Huichol eller wixáritari er innfødte meksikanske urfolk som lever i fjellkjeden Vestlige Sierra Madre i de meksikanske delstatene Nayarit, Jalisco, Zacatecas, og Durango. I den større verden er de kjent som huicholere, men de refererer imidlertid til seg selv som wixáritari («folket») på deres morsmål huicholspråket.

Bilde av en wixáritarikvinne sammen med et barn i Tuxpan de Bolaños.

Historie

En gravfigur av keramikk, i dag i den faste samlingen The Children’s Museum of Indianapolis, USA.

Huicholerne eller wixáritarierne kom til dalføret Bolaños (i dagens delstat Jalisco) etter tepehuánfolket. Det er tallrike teorier blant antropologer og historikere om når disse to etniske gruppene kom til regionen, men i henhold til wixáritariernes muntlige historie var dalen allerede bebodd. Tepehuánenes muntlige historie bekrefter at landsbyene allerede var bebodd, men av wixáritarierne. Det eksisterer derimot ingen fortellinger om erobring eller overherredømme av noen av de to folkene.

Den mest vanlige teorien om wixáritariernes opprinnelse er at de opprinnelig kom fra regionen San Luis Potosí og at før de utvandret til regionen Bolaños var de en del av den etniske gruppen guachichilene. Sentralt i den tradisjonelle religionen til wixáritarierne er innsamlingen av hikuri (peyote), en hallusinatorisk kaktus, fra steder som de kalte Wirikuta som er lokalisert i regionen Real de Catorce i delstaten San Luis Potosí. Hikuri vokser ikke i den nåværende regionen til wixáritarierne, men det er rikelig av den i San Luis Potosí, et område som var senter for guachichilene før spanjolenes ankomst. Guachichilene var kjent for å være krigerske og forsvarte sitt område med alle midler. Det er usannsynlig at guachichilene ville ha latt wixáritarierne reise fredelig gjennom deres område for å samle peyote om de ikke var akseptert som en del av deres egen etniske gruppe. Dette er også bekreftet av wixáritariernes muntlige historiefortellinger, I tillegg er det større likheter i språkene til wixáritarierne og guachichilenes nå utdødde språk enn til deres nåværende naboer koraene.

Historiske kilder indikerer at i løpet av 1500-tallet hadde wixáritarierne allerede ankommet regionen som i dag er nordlige Jalisco. Skriftene til en Alonso Ponce, om er datert til 1587, indikerer at provinsen Tepeque var bebodd av en etnisk gruppe som pleide å være forent med guachichilene i å angripe spanske bosetninger og vogntog. Spanjolene som utforsket regionen senere skrev at det var grupper av guachichilere som hadde presset ut zakatekere som tidligere hadde bodd der. Ved dette historiske vitnemålet kan man postulere at wixáritarierne hadde ankommet Bolaños på omtrent samme tid som spanjolene. Den spanske invasjonen førte ganske sikkert med seg epidemier av sykdommer som lokalbefolkningen ikke hadde immunforsvar mot. De som ikke døde av sykdommer måtte lide under straffearbeid, encomienda, som spanjolene påla dem i gruvene i regionen. Disse bitre erfaringene er også minnet i wixáritariernes muntlige historie.

Det er antatt at wixáritarierne kom til dalføret Bolaños for å søke trygghet blant tepehuánfolket som da allerede hadde bosetninger der. Det er sannsynlig at det var inngifte blant de to gruppene, noe som er antydet i de mange tradisjoner og ritualer (som bruken av peyote under deres seremonier) som er delt mellom de to folkene. De to stammene ble også forent under én leder og høvding for å forsvare seg mot de spanske angrepene og til føre opprør mot de spanske kolonimyndighetene. Det er historiske bevis for et opprør begått av begge gruppene i El Teúl i 1592 og ytterligere et i Nostic i 1702.

Eksterne lenker

• (en) Huichol people – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Wixarika Research Center
• Frente en Defensa de Wirikuta (på spansk).
• Huicholenes musikk
• Visions of the Huichol, kortfilm

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.