Hugo Boss
Hugo Boss AG er et klesmerke med hovedsete i Metzingen i Tyskland. Boss spesialiserer seg på herreklær i den dyre prisklassen og er et av verdens ledende merker. Selskapet ble etablert i 1924 og er oppkalt etter sin grunnlegger, Hugo Ferdinand Boss (1885–1948). I 2013 hadde det 12 496 ansatte.
| Hugo Boss | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap i Tyskland | ||
| Bransje | Tekstilindustri | ||
| Etablert | 1924 | ||
| Morselskap | Marzotto | ||
| Hovedkontor | Metzingen | ||
| Land | Tyskland | ||
| Produkt(er) | designerklær | ||
| Grunnlegger(e) | Hugo Ferdinand Boss | ||
| Antall ansatte | 14 685 (2018) | ||
| Salgsinntekter | 158 400 000 euro (2009) | ||
| Omsetning | 2 796 000 000 euro (2018) | ||
| Resultat | 104 000 000 euro (2009) | ||
| Nettsted | www.hugoboss.com (it) group.hugoboss.com www.hugoboss.com | ||
Historie rediger
Firmaet ble grunnlagt i 1924 som fabrikk for arbeidsklær i småbyen Metzingen, i Landkreis Reutlingen, sør i Tyskland. De første årene var det rundt 20 ansatte og bedriften klarte akkurat å holde det gående. Bedriften produserte klær tilpasset de spesielle ønskene hos kundene lokalt. I 1931 begynte bedriften å produsere uniformer for NSDAP i liten skala, senere i større skala for alle de uniformerte grenene av nazistaten slik at Boss vokste til et mellomstort selskap. Hugo Boss personlig var medlem av NSDAP fra 1931. Boss spesialiserte seg på produksjon av uniformer til hæren, særlig etter at verneplikt ble innført i 1935 og behov for uniformer økte ytterligere. Boss' salg økte mye fra rundt 1936 og toppet seg i 1940-1941. De store bestillingene på uniformer kom særlig fra og med 1938. Bedriften tok i bruk tvangsarbeidere fra april 1940 da Boss og andre tekstilbedrifter satte opp et tog som fraktet kvinner fra Łódź (sentrum for tekstilindustrien i Polen) til Sør-Tyskland. Bedriften Boss hadde tilgang til arbeidskraft gjennom hele krigen. Fra 1942 begynte regimet å stramme inn på prisene betalt til produsentene for å redusere statens utgifter.[1][2] En av Boss' tidlige kunder var tekstilforhandleren Rudolf Bern som skaffet Boss kontrakt på produksjon av brune skjorter til et lite parti i vekst, NSDAP (trolig fra 1928). Boss produserte klær til andre politiske partier, og uniformer til politiet og postverket. Bedriften gikk i realiteten konkurs under depresjonen og fikk i 1931 mulighet til å fortsette driften etter avtale med kreditorene. De svarte SS-uniformene ble utformet i 1932 av Walter Heck og SS-mannen, professor Karl Diebitsch. Boss medvirket ikke ved utformingen, men produserte uniformene for partiet. I 1940 hadde han 250 ansatte og var ikke en av de store leverandørene til nazistene. Fabrikkens tvangsarbeidere levde under elendige forhold. Fabrikken produserte før krigen brune skjorter, svarte SS-uniformer og uniformer til Hitlerjugend. Under krigen produserte bedriften særlig uniformer for hæren og for Waffen-SS.[3][2] Hugo Ferdinand Boss ble selv medlem av NSDAP, nazipartiet, i 1931. Hugo Boss var en av mange tekstilbedrifter som solgte til nazistene og ikke blant de største, men Hugo Boss er den eneste som etter krigen ble et betydelig og internasjonalt kjent merkenavn.[2]
Faglærte arbeider foretrakk mer lukrative jobber innenfor våpenproduksjon og andre ingeniørfag. Dette bidro til knapphet på arbeidskraft i tekstilindustrien. Bedriften Hugo Boss tok i bruk tvangsarbeidere fra april 1940 og hadde på det meste 180 tvangsarbeidere, hvorav 40 franske krigsfanger og de fleste andre fra Polen. Byen Metzingen hadde på det meste 1240 tvangsarbeidere. Tvangsarbeiderne fra Polen ble skilt etter kjønn og kvinnene ble utplassert hos familier i byen. Mennene ble plassert i en egen leir for Hugo Boss.[2]
På 1930-taller besto selskapets ledelse utelukkende av nazister,[trenger referanse] slik at det mottok betydelige ordre fra SA, SS, Wehrmacht og HJ. Under Annen verdenskrig benyttet det seg i utstrakt grad av tvangsarbeidere i konsentrasjonsleire.[4] Under de senere rettsoppgjørene ble Hugo Ferdinand Boss først klassifisert som «medskyldig», senere som «kollaboratør» (tysk: Mitläufer) i de nasjonalsosialistiske forbrytelsene og straffen redusert. Han ble først bøtelagt, mistet stemmeretten og fikk forbud mot å drive forretningsvirksomhet.[5][3]
Merker rediger
Selskapets produkter markedsføres under tre varemerker, Boss Black for formelle, Boss Orange for mer uformelle og sportslige produkter og Boss Green for sportstøy. I tillegg omfatter konsernet datterselskapet Baldessarini for mer eksklusive produkter.
- BOSS Black
- BOSS Orange
- BOSS Kidswear
- HUGO
- BOSS Home
- BOSS Green
Referanser rediger
- ^ Köster, Roman; Schnaus, Julia (2. april 2020). «Sewing for Hitler? The clothing industry during the ‘Third Reich’». Business History. 3. 62: 393–409. ISSN 0007-6791. doi:10.1080/00076791.2018.1502749. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ a b c d MacNabb, M. (2017). A Secret History of Brands: The Dark and Twisted Beginnings of the Brand Names We Know and Love. Pen and Sword.
- ^ a b Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO.
- ^ Die Welt: Die Welt: Hugo Boss under Det tredje rike (23. september 2011) (Tysk)
- ^ Zwangsarbeit in Metzingen: Tvangsarbeide i Metzingen: Die Firma Hugo Boss (Besøksdato 9. mai 2010) (Tysk)
Eksterne lenker rediger
- (it) Offisielt nettsted
- Offisielt nettsted
- Offisielt nettsted
- (en) Hugo Boss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Hugo Boss på Twitter
- Hugo Boss på Facebook
- Hugo Boss på Instagram
- Hugo Boss på Pinterest
