Hov (Færøyene)

Hov (IPA: [ˈhoː], dansk: Hove) er en bygd på Suðuroy, den sørligste av Færøyene. Bygda er den eneste i Hovs kommuna. Hov ligger midt på østkysten av Suðuroy, ved fjorden Hovsfjørður, der den 1,7 hektar store holmen Hovshólmur befinner seg. Hov er en av Færøyenes eldste bygder, og er nevnt i Færøyingesaga. Sagaen forteller om Havgrímur, en vikinghøvding som bodde i Hov i det 900-tallet. Han dyrket hedenske (førkristne) guder ved et gudehov, derav bygdas navn.

Geografi rediger

Vest for Hov finner man fossefallet Foldarafossur, en del av elven Hovsá. Hovsá renner fra Vatnsnes, og har sitt utløp mellom bygdene Porkeri og Hov. Foldarafossur er et velkjent bildemotiv, og avbildes på et færøysk frimerke utstedt i 1999. Fossen ligger der hvor Hovsá renner over kanten av Foldarshamri. Litt lengre sør ligger fjellpasset Foldarsskarð. Alle disse tre stedsnavnene har det samme opphavet; lingvister mener at navnet kommer av jorden (på færøysk også kalt foldin) like ved disse stedene.

Historie rediger

Det har vært havn i Hov helt tilbake til landnåmstiden. Den nåværende havnen ble bygd i 1935–1940 (og senere utvidet på 1960-tallet), og har betydd et stort fremskitt for bygda. Fra da av har man kunnet dra til sjøs med større båter hele året rundt. Hov kirke er en tradisjonell, svartmalt trekirke. Den stod opprinnelig i Vágur, men ble flyttet og gjenreist i Hov i 1943, da Vágur fikk en ny kirke.Fiskeoppdrett har siden 1980-tallet sysselsatt mange av bygdas innbyggere.