Horntrio i Ess-dur, op. 40 av Johannes Brahms er et kammermusikkverk i fire satser, for naturhorn, fiolin og piano. Brahms skreiv denne musikken i 1865 til minne om mora si, Christiane, som døde tidligere samme år. Verket blei urframført i Zürich den 28. november 1865, og blei utgitt ett år seinere i november 1866. Horntrioen var det siste kammermusikkstykket Brahms laga på åtte år.[1]

Brahms valgte i dette verket å skrive for naturhorn i stedet for ventilhorn til tross for at ventilhornet på denne tida var blitt mer vanlig. Dette kan ha med å gjøre at naturhornet gir en annen klang som assosierer mer til natur og jakt. Brahms sa selv at åpningstemaet fra første sats kom til han mens han gikk på tur i skogen. Dessuten lærte Brahms å spille naturhorn (i tillegg til piano og fiolin) da han var liten, noe som kan være en annen grunn til at han valgte å skrive for disse tre instrumentene like etter at mora døde.[2]

Horntrioens fire satser har følgende betegnelser:

Referanser rediger

  1. ^ Garrett, Joshua. “Brahms’ Horn Trio: Background and Analysis for Performers”. DMA paper, The Juilliard School, 1998. http://www.hornmatters.com/wp-content/uploads/BrahmsTrioDissertation.pdf
  2. ^ Geiringer, Karl. Brahms: His Life and Work. Third edition. New York: Da Capo Press, 1982.

Eksterne lenker rediger