Horisontalkoordinater

Horisontalkoordinater eller horisontkoordinater gir retningen til et objekt basert på horisontalplanet for observatørens lokale posisjon. Retningen beskrives av to koordinater:

  • Elevasjon (eller høyde: Alt) er vinkelen mellom horisontalplanet (horisonten) og objektet. For synlige objekter er det en vinkel mellom 0° og 90°.
  • Asimut (Az) er vinkelen langs horisonten. Innen astronomi måles vinkelen (0-360°) østover (med urviser) fra nordpunktet på horisonten (N).[1]
Et diagram om begrepene «asimut» og «høyde».

Polpunktet rett opp (elevasjon 90°) på den synlige himmelhvelvingen kalles senit (Z). Det motsatte punktet, dvs polpunktet på den usynlige motsatte halvkulen heter nadir

Fordi retningen refererer seg til observatørens lokale posisjon og ikke et fast plan eller punkt på himmelen, vil et objekts posisjon på himmelen i horisontalkoordinater forandre seg. Et teleskop med Alt/Az montasje må korrigere for jordens rotasjon ved å styre begge akser, ikke kun en akse som ved ekvatorialmontasje. Ekvatorialkoordinater kan regnes om til horisontalkoordinater når lokal posisjon og dato/tid er kjent. Med elektronisk styring av begge akser kan innstillingen være noe raskere, men sporingen har ofte noe dårligere nøyaktighet med toakset motrotasjon.

Ved geodesi og innstilling av artilleri er dette ikke av betydning

Omregning fra ekvatorial- til horisontalkoordinater rediger

I ligningene er horisontalkoordinatene Alt og Az, ekvatorial deklinasjon  , timevinkel   og observatørens geografiske breddegrad   (+90° på nordpolen, 0° ved ekvator og -90° på sydpolen). Timevinkelen er differansen mellom lokal siderisk tid (LST) og ekvatorial rektascensjon ( ) for objektet uttrykt i grader (1 time = 15°). Siderisk tid er nær tiden siden vårjevndøgnspunktet sto i syd ,men på grunn av jordens banebevegelse er siderisk døgn ca. 23 timer 56 min. H kan beregnes nøyaktig. Koordinattransformasjonen er da gitt ved:

 

 

  ­

Referanser rediger

  1. ^ «asimut - Store norske leksikon». Besøkt 20. februar 2021.