Wikipedia

Horemheb

Horemheb (også stavet Horemhab; «Horus er i seiersjubel») var den siste farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt. Han styrte i 14 år en gang mellom 1319 f.Kr. og 1292 f.Kr.[1] Han hadde ingen tilknytning til den foregående kongefamilien annet enn ved ekteskap til Mutnedjmet, som kanskje, kanskje ikke var datter av hans forgjenger Ai. Selv er Horemheb antatt å ha kommet fra ordinær fødsel.

Horemheb
Horemheb, detalj fra en statue i Kunsthistorisches Museum, Wien
Født14. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Herakleopolis Magna
Død1292 f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseStatsmann Rediger på Wikidata
Embete
  • Farao (1319 f.Kr.date QS:P,-1319-00-00T00:00:00Z/9 – 1292 f.Kr.date QS:P,-1292-00-00T00:00:00Z/9) Rediger på Wikidata
EktefelleMutnedjmet
Amenia
NasjonalitetOldtidens Egypt
Horemheb på Commons

Før han ble farao var Horemheb øverste kommandant av hæren under regjeringstiden til Tutankhamon og Ai. Etter han selv kom på tronen reformerte han den egyptiske stat og det var under hans styre at den offisielle handlingen mot de foregående Amarnaherskerne begynte. Grunnet dette er han betraktet som mannen som stabiliserte landet på nytt etter den urolige og vanskelige Amarnaperioden.

Horemheb rev ned monumentene til Akhenaton, gjenbrukte dets levninger til sine egne byggeprosjekter, og tok selv æren for monumentene til Tutankhamon og Ai. Horemheb forble barnløs ettersom han utnevnte sin vesir Paramesse som sin etterfølger. Han tok tronen under navnet Ramses I og ble grunnlegger av 19. dynasti.[2]

Liv og virke rediger

Bakgrunn og tidlig liv rediger

 
Statue av Horemheb som en skriver.

Det er antatt at Horemheb kom fra oldtidens by Hnes som i hellenistisk tid kjent som Herakleopolis Magna (i dag Ihnasya el-Medina) på vestbredden av Nilen i nærheten av inngangen til Fayum ettersom hans kroningstekst formelt krediterte guden Horus av Hnes for å ha etablert ham på tronen.[3]

Hans foreldre er ukjente, men det er antatt at han kom fra en ordinær bakgrunn. I henhold til den franske egyptologen fra Sorbonne, Nicolas Grimal, synes han ikke å være den samme person som Paatenemheb («Aton er tilstede i seiersjubel») som var øverstkommanderende for Akhenatons hær.[4] Grimal slår fast at Horemhebs politiske karriere først begynte under Tutankhamon hvor han «er avbildet ved denne kongens side i hans eget gravkapell ved Memfis».[5]

I det tidligste kjente stadiet av hans liv fungerte Horemheb som «kongelige talsmann for [Egypts] utenrikspolitikk» og ledet personlig en diplomatisk reise for å besøke guvernører i Nubia.[5] Det resulterte i et gjensidig besøk fra «fyrsten av Miam (Aniba)» til Tutankhamons hoff, «en hendelse [som er] avbildet på graven til visekonge Huy.»[5] Horemheb steg raskt til framtreden posisjon under Tutankhamon, ble øverstkommanderende av hæren og faraos rådgiver. Horemhebs særskilte titler er stavet ut på hans grav i Saqqara, som ble bygget mens hans fortsatt var en embetsmann: «Arveprins, viftebærer på kongens høyre side, og øverstkommanderende av hæren»; «ledsager av kongen i hans fotspor i utenlandske land i sør og i nord»; «kongens budbringer i fronten av hans hær til utenlandske land i sør og i nord»; og «eneste følge, han som er ved sin herres føtter på slagmarken på den dagen da asiatene ble drept.»[6]

 
Relieff fra Horemhebs grav: Mottar 'ærens gull'.

Da Tutankhamuon døde som tenåring hadde allerede Horemheb blitt utpekt som rpat eller iry-pat (hovedsakelig «arveprins» eller «kronprins») og idnw («kongens stedfortreder» i hele landet) av Tutankhamuon; disse titlene ble funnet som inskripsjoner i Horemhebs da private grav ved Saqqara som er datert til tiden da Tutankhamuon fortsatt var farao ettersom barnekongens «kartusjer, selv om de senere ble overtatt av Horemheb som konge, har blitt funnet på en blokk som sto opp mot den berømte scenen med årens gull, en stor del av den er i Leiden. Det kongelige paret er avbildet i denne scenen og i den tilstøtende scene 76 som viser Horemheb fungerende som et mellomledd mellom kongen og en gruppe av utenlandske herskere, og er derfor for å bli identifisert som Tut'ankhamon og 'Ankhesenamon. Disse gjør det meget usannsynlig fra begynnelsen at noen av ærestitlene som ble krevd av Horemheb i inskripsjoner i graven er fiktive.»[7]

Tittelen iry-pat («arveprins») ble benyttet svært ofte i Horemhebs grav i Saqqara, men ikke kombinert med andre ord. Når den ble benyttet alene mener egyptologen Alan Gardiner at tittelen inneholdt trekke var oldtidens avstamming og lovlig arv som er identisk med inneholdet av «arveprins».[8] Det betyr at Horemheb var åpent anerkjent som arving til Tutankhamons trone og ikke Ai, Tutankhamons umiddelbare etterfølger. I henhold til den nederlandske egyptologen Jacobus Van Dijk: «Det er ingen indikasjon at Horemheb alltid var påtenkt å etterfølge Tutankhamon; opplagt ikke selv om han mulig hadde forutsett at kongen ville dø uten arving. Det må alltid ha vært forstått at hans utnevnelse som kronprins ville avsluttes så snart som kongen frambrakte en arving, og han ville etterfølge Tutankhamon kun i tilfellet av en tidlig og/eller barnløs død for herskeren. Det kan ikke være tvil om at ingen sto over arveprinsen i rang i Øvre og Nedre Egypt og kongens stedfortreder i hele landet, unntatt kongen selv, og Horemheb var berettiget til tronen straks kongen uventet døde uten avkom. Det betyr at det er Ais tiltredelse, og ikke Horemhebs tiltredelse, som krever en forklaring. Hvorfor greide Ai komme på ronen straks Tutankhamon var død til tross for det faktum at på den tiden hadde Horemheb allerede bliit den offisielle arvingen til tronen i borti mot ti år.»[9]

Den aldrende vesir Ai plasserte Horemheb på sidelinjen og etterfulgte selv Tutankhamon, antagelig for at Horemheb ikke var i Egypt, men i Midtøsten med hæren da farao døde. Ingen objekter tilhørende Horemheb ble funnet i Tutankhamons grav, men gjenstander donert av andre høyrangerte myndighetsperson som Maya og Nakhtmin ble isteden funnet der. I tillegg, Tutankhamons enke, Ankhesenamon, nektet å gifte seg med Horemheb, en som ikke var adelelig og således gjøre ham til Egypts konge.[10] Etter å ha dyttet Horemhebs krav til side, fortsatte Ai med å nominere den førnevnte Nakhtmin, muligens Ais sønn eller adopterte sønn, til å være den utpekte etterfølgeren på bekostning av Horemheb.[11][12]

Etter Ais styre, som kun varte litt mer enn fire år, klarte Horemheb manøvrere seg til å gripe makten, antagelig grunnet at han kommanderte hæren. Han klarte raskt å få fjernet Nakhtmins krav til tronen og sørget for å Ais grav (WV23) skjendet ved å knuse hans sarkofag, systematisk fjerne Ais navn og figurer fra gravveggene og antagelig også ødela Ais mumie, noe som etter egyptisk tro fjernet Ais mulighet til å komme seg til etterlivet.[13] Imidlertid sparte han Tutankhamons grav fra vandalisme, antagelig for at det var Tutankhamon som opphøyde ham til makt og som ble valgt av ham som arving. Horemheb overtok også Ais gravtempel ved Medinet Habu, gjorde det til sitt eget, og utvidet det. Han slettet også Ais titler fra baksiden av en mer enn 5 meter høy statue ved å hogge inn sine egne titler.

Indre reformer rediger

 
Horemheb med guden Amon, Museo Egizio.

Etter at Horemheb hadde overtatt tronen satte han i gang en rekke omfattende endringer i maktstrukturen som kom på plass under styret til Akhenaton ved at statens makt som hadde vært plassert hos Amons mektige presteskap ble overført til Akhenatons mynighetspersoner. Horemheb hadde stor vilje til å snu prosessen og fjerne endringene til Akhenaton. Horemheb «utnevnte dommere og regionale tribuner ... gjeninnførte autoriteten til lokale myndighetspersoner» og delte domsmakten «mellom Øvre Egypt og Nedre Egypt» mellom «henholdsvis vesirene i Teben og Memfis.»[14]

Dette ble nedtegnet på en stele som kongen reiste ved foten av hans tiende pylon ved Karnak. Tidvis kalt for «Den store kunngjøring til Horemheb»,[15] det er en kopi av den faktiske teksten til kongens påbud for reetablere orden i De to land og tøylet statsautoriteten misligheter. Opprettelsen av stelen og framstående lokalisering framhevet den store viktighet som Horemheb la på de innenrikspolitiske reformer.

Horemheb reformerte også hæren og omorganiserte arbeidsstyrken ved Deir-el-Medineh i hans sjuende regjeringsår mens hans myndighetsperson Maya fornyet graven til Thutmose IV, som hadde blitt vandalisert av gravplyndrere i hans åttende regjeringsår. Mens farao gjenopprettet Amons presteskap, forhindret hans Amons prester å kvele makten ved bevisst å utnevne prester som hovedsakelig kom fra hæren slik han hadde deres personlige lojalitet.[16] Horemheb var en framstående byggherre som reiste tallrike templer og bygninger over hele Egypt. Han bygget andre, niende og tiende pyloner ved den store søylesalen ved Karnak ved å benytte store steinblokker, talatat, fra Akhenatons egne monumenter der som byggematerialer for de første to pyloner.[17]

På grunn av at han uventet tok tronen hadde Horemheb fått bygget to graver for seg selv: den første – før han ble farao – ved Saqqara nær Memfis, og den andre var Kongenes dal i Teben i grav KV57 etter at han var blitt farao. Formgivningen for hans første grav ble endret flere ganger som reflekterte generalens økende betydning ved hoffet. Strukturen er som et lite tempel og dens indre vegger dekorert med relieffer som stilmessig var fortsatt preget av det ekspressive uttrykket til Amarnaperioden. Denne graven ble oppgitt da han ble farao, og som hans forgjengere på Egypts trone bygget han en grav i Kongenes dal.[18]

Hans førstehustru var Mutnedjmet, som muligens var Nefertitis yngre søster. De fikk ikke barn. Det er ikke kjent at han noen gang fikk barn med sin første hustru Amenia, som døde før Horemheb kom til makten.[19]

Etterfølgelse rediger

 
Utsnitt av frisene i gravkammeret til Horemheb i Kongenes dal i det østlige Teben fra 1300-tallet f.Kr.: Horemheb (nummer fem fra venstre) med gudene Osiris (sittende med hvit Hedjet-krone), Anubis (med sjakalhode), Horus (med falkehode) og fruktbarhetsgudinna Hathor.

Under Horemheb ble Egypts makt og selvtillit igjen opprettet etter indre kaos under Amarnaperioden; denne situasjonen la grunnlaget for veksten til 19. dynasti under ambisiøse faraoer som Seti I og Ramses II. Det er antatt Horemheb uten hell forsøkte å bli far til en arving til tronen ettersom mumien av hans andre hustru ble funnet med et foster i seg.

 
Det indre av Horemhebs grav og hans sarkofag.

Geoffrey Martin, som gjorde arkeologiske undersøkelser ved Saqqara, har uttalt at graven til Horemhebs andre hustru Mutnedjmet var lokalisert i bunnen av sjakt til rommene av Horemhebs grav. Han merket seg at «et fragment av en alabastvase hadde inskripsjoner av en gravtekst for salme for Amon og kongens hustru Mutnodjmet, foruten også stykker av en statuett av henne [som ble funnet der]... Gravvasen i særdeleshet ettersom den bærer hennes navn og titler ettersom det knapt ville ha bli brukt i graven til en annen person.»[20] Analyser viste at denne kvinnen hadde født barn flere ganger. Hun hadde dødd mens hun var i midten av førtiårene, kanskje i barsel, og i hennes levninger var det også et foster eller et nyfødt barn. Gravplyndrere hadde dratt ut mumiene og brutt dem opp. Med objektene for hennes navn er det sannsynlig å anta at det var dronningen selv som hadde dødd i forsøket på å gi farao en arving til tronen.[20]

Ettersom Horemheb forble barnløs ble hans vesir Paramesse som etterfulgte ham ved hans død, både som belønning for hans lojalitet, og ettersom han hadde både en sønn og en sønnesønn som ville sikre Egypt en kongelig etterfølgelse. Paramesse tok navnet Ramses I da han kom på tronen og opprettet 19. dynasti til det nye rike. Mens dekorasjonene i Horemhebs grav KV57 var fortsatt uferdig ved hans død, var situasjonen ikke enestående: Amenhotep Iis grav var helle ikke helt ferdigstilt da han ble gravlagt, selv om denne herskeren styrte i 26 år.

Grav og utgravning rediger

Horemhebs grav KV57 ble arkeologisk utgravd på begynnelsen av 1900-tallet av Theodore M. Davis. Den var da i dårlig stand grunnet gravrøvere og jordbevegelser i århundrenes løp. Lokket på sarkofagen var blitt tatt av og knust av gravrøverne.[21] De beinlevningene som ble funnet tilhørte flere graver, og ikke eksklusiv for Horemheb.[22]

Referanser rediger

  1. ^ Hornung, Erik; Krauss, Rolf; Warburton, David, red. (2006): Ancient Egyptian Chronology (Handbook of Oriental Studies), Brill, s. 493, kronologitabell.
  2. ^ «Ramesses» Arkivert 28. juni 2017 hos Wayback Machine., Carlos.emory.edu.
  3. ^ Gardiner, Alan (1953): «The Coronation of King Haremhab», JEA 39, s. 14, 16 & 21
  4. ^ «Virtual Egyptian Museum - The Full Collection», Virtual-egyptian-museum.org
  5. ^ a b c Grimal, Nicolas (1992): A History of Ancient Egypt, Blackwell, s. 242.
  6. ^ Wilson, John A. (1955): «Texts from the Tomb of General Hor-em-heb», Ancient Near Eastern Texts (ANET) relating to the Old Testament, Princeton Univ. Press, 2. utg., s. 250-251
  7. ^ Dijk, Jacobus Van (1993): «Chapter One: Horemheb, Prince Regent of Tutankh'amun» (PDF), The New Kingdom Necropolis of Memphis: The New Kingdom Necropolis of Memphis. Historical and Iconographical Studies, University of Groningen dissertation. s. 17-18
  8. ^ Gardiner, Alan (1953): «The Coronation of King Haremhab», Journal of Egyptian Archaeology, 39, s. 13-31
  9. ^ Dijk, Jacobus Van (1993): «Chapter One: Horemheb, Prince Regent of Tutankh'amun» (PDF), s. 48-49
  10. ^ Dijk, Jacobus Van (1993): «Chapter One: Horemheb, Prince Regent of Tutankh'amun» (PDF), s. 50-51 & 56-60
  11. ^ Helck, Wolfgang (1984): Urkunden der 18. Dynastie: Texte der Hefte 20-21, Berlin: Akademie-Verlag, s. 1908-1910
  12. ^ Dijk, Jacobus Van (1993): «Chapter One: Horemheb, Prince Regent of Tutankh'amun» (PDF), s. 59-62
  13. ^ Grav 23 i den vestlige tilbygg i Kongenes dal, se Porter & Moss (1960): Topographical Bibliography of Ancient Egyptian Hieroglyph Texts, Reliefs and Parts, bind 1, del 2, Oxford Clarendon Press, s. 550-551
  14. ^ Grimal (1992), s. 243
  15. ^ «The Great Edict of Horemheb» Arkivert 17. august 2018 hos Wayback Machine., Reshafim.org.il.
  16. ^ Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd, s. 137
  17. ^ Grimal (1992), s. 243, 303
  18. ^ Tiradritti, Francesco (2002): Ancient Egypt: Art, architecture and history, British Museum Press, s. 88
  19. ^ Tyldesley, Joyce (2006): Chronicle of the Queens of Egypt, Thames & Hudson, s. 140
  20. ^ a b Martin, Geoffrey(1991): The Hidden Tombs of Memphis, Thames & Hudson, s. 97-98
  21. ^ "Haremhab, Pharaoh and Conqueror: New Investigations in His Royal Tomb in the Valley of the Kings", The Met.
  22. ^ Davis, Theodore M. (2001): The Tombs of Harmhabi and Touatânkhamanou. London: Duckworth Publishing, ISBN 0-7156-3072-5

Litteratur rediger

  • Aldred, Cyril (1968): «Two monuments of the reign of Ḥoremḥab», JEA 54, s. 100-106.
  • Beckerath, Jürgen von (1978): «Nochmals die Regierungsdauer des Ḥaremḥab», SAK 6, s. 43-49.
  • Beckerath, Jürgen von (1997): «Chronologie des pharaonischen Ägypten», MÄS 46, Philip Von Zabern, Mainz: .
  • Gardiner, Alan (1905): The Inscription of Mes: A Contribution to Egyptian Juridical Procedure, Untersuchungen IV, Pt. 3, Leipzig.
  • Grimal, Nicholas (1992): A History of Ancient Egypt, Blackwell Books.
  • Kitchen, K.A. (1987): «The Basis of Egyptian Chronology in relation to the Bronze Age», bind 1, s. 37-55 i: Aström, Paul,red.: High, Middle or Low?: Acts of an International Colloquium on absolute chronology held at the University of Gothenburg 20–22 August 1987.

Eksterne lenker rediger

Forlesninger på YouTube


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Horemheb&oldid=23031259»