Wikipedia

Horace Bénédict de Saussure

sveitsisk fysiker

Horace Bénédict de Saussure (født 17. februar 1740 i Conches ved Chêne-Bougeries ved Genève i Sveits, død 22. januar 1799 i Genève) var en aristokrat, geolog, biolog og fysiker fra Sveits og han blir ofte regnet som grunnleggeren av fjellsporten alpinisme. Hans offisielle autorforkortelse er „SAUSS“.

Horace Bénédict de Saussure
Født17. feb. 1740[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Conches[5]
Død22. jan. 1799[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
Genève[6][5]
BeskjeftigelseFysiker, meteorolog, botaniker, fjellklatrer, universitetslærer (1762–), politiker, geolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Genève[5]
FarNicolas de Saussure[5]
BarnAlbertine Necker de Saussure[7]
Nicolas-Théodore de Saussure[8]
Alphonse de Saussure[9]
NasjonalitetRépublique de Genève[5]
GravlagtCimetière des Rois
Medlem avRoyal Society (1788–) (Fellow of the Royal Society)[5]
Société des arts de Genève[10]
Det franske vitenskapsakademiet[5]
Accademia delle Scienze di Torino (1787–)[6]
UtmerkelserUtenlandsk medlem av Royal Society
Horace Bénédict de Saussure på Commons
Portrait of Horace-Bénédict de Saussure (after the picture by Juehl, in the Library at Geneva)
Nedstigning fra Mont Blanc i 1787

Fjellkjeden Saussure Massiv på Grønland er oppkalt etter Sausurre.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Horace de Saussure fikk sin tidlige dannelse fra sin far Nicholas Saussure, sin onkel natuforskeren og dikteren Albrecht von Haller og legen Théodore Tronchin. Er studerte naturvitenskaper fra 1754 ved akademiet i Genève, der han i 1759 ble promovert til Dr. phil. I 1762 ble han som 22-åring professor i filosofi ved akademiet.

Forskning rediger

Han er anerkjent for sin innsats innen geologien, som han regnes blant en av moderne grunnleggere. Han gav bemerkelsesverdige bidrag også med sine plantaanatomiske arbeider, og var også med på å berede grunnen for plantegeografien.

Han oppfant et elektrometer, et hygrometer og utviklet også lignende instrumenter som for eksempel et cyanometer (som måler den blå himmelfargens fargeintensitet) [11]. Dette var instrumenter som var til hjelp for blant andre Alexander von Humboldt ved hans amerikanske ekspedisjoner.

Saussures botaniske studier førte ham til å foreta en rekke lange reiser i de sveitsiske Alpene og fra 1773 og fremover rettet han mye av sin oppmerksomhet til geologi og fysikk i denne regionen. Dette arbeidet sørget for en større kartlegging av topografien i de snøhvite delene av de sveitsiske Alpene, og den har tiltrukket seg turistenes oppmerksomhet til steder som Chamonix og Zermatt. I 1760 besøkte Saussure området rundt Chamonix i Frankrike og han tilbød en større pengebelønning til det første mennesket som klarte å komme seg til toppen av fjellet Mont Blanc.

I 1788 tilbrakte Saussure sytten dager med å gjøre flere observasjoner på toppen av Col du Geant som ligger 3371 meter over havet. Saussure var spesielt innflytelsesrik som geolog, og selv om hans ideer om de underliggende prinsippene ofte var feilaktige, var han ofte med på å fremme vitenskapen.

I 1784 ble Saussure valgt til medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet.

Saussures sønn Nicolas-Théodore de Saussure ble senere en kjent spesialist innenfor organisk kjemi og hans datter Albertine Necker de Saussure var en pioner innenfor utdannelse av kvinner.

Verker rediger

  • Observations sur l'écorce des feuilles et des pétales. 102 s., Geneve 1762
  • Voyages dans les Alpes., Genf 1779-96 (4 bd)
  • Essais Sur L'Hygrométrie. 542 S., Samuel Fauche Pere Et Fils, Neuchatel 1783
  • Relation abrégée d'un voyage à la Cime du Mont-Blanc: en août 1787. 38 s., Barde & Manget Geneve 1787.
  • deutsche Fassung: Kurzer Bericht von einer Reise auf den Gipfel des Montblanc, im August 1787, Akademische Buchhandlung, Strasburg 1788. 40 Seiten. Faksimile Fines Mundi Verlag, Saarbrücken 2008.
  • Défense de l'Hygromètre à cheveu. 82 s., Geneve 1788
  • Description de deux nouvelles espèces de trémelles douées d’un mouvement spontané. Journal de Physique, Bd. 37, s. 401-409, 1790
  • Manuscrits et publications de Horace-Bénédict de Saussure sur l'origine du basalte. Zusammenstellung von Albert V. Carozzi, 769 s., Éditions Zoé, Geneve 2000. ISBN 2-88182-411-0

Litteratur rediger

  • Johann-Henrich Krummacher: Die Idee von den kleinen Wesen, welche auf der Oberfläche dieser Kugel herumkriechen. Kanarische Annäherungen an Horace Bénédict de Saussure. Essay. I: Das Plateau. 24 (1994)
  • René Sigrist, Le capteur solaire de Horace-Bénédict de Saussure. Genèse d'une science empirique, Genève, Passé-Présent / Jullien, 1993.
  • René Sigrist (éd.), H.-B. de Saussure (1740-1799). Un regard sur la Terre, Genève, Georg, 2001.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Horace Benedict de Saussure, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Horace-Benedict-de-Saussure, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Base biographique, oppført som Horace Benedict de Saussure, BIU Santé person ID 4652[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 103020, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g HDS ID 015911[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID horace-benedict-de-saussure, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ HDS ID 009048[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ HDS ID 026138[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ HDS ID 027765[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ cths.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Verlinkung zu einer Cyanometer-Abbildung». Arkivert fra originalen 10. november 2018. Besøkt 13. februar 2016. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Horace_Bénédict_de_Saussure&oldid=24130962»