Honoré Daumier (født 26. februar 1808, død 10. februar 1879) var en fransk maler og karikaturtegner. Han regnes som en pioner innen den kunstneriske realismen på midten av 1800-tallet.

Honoré Daumier
Født26. feb. 1808[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Marseille[5][6][7]
Død10. feb. 1879[1][2][3][8]Rediger på Wikidata (70 år)
Valmondois[6][8][9]
BeskjeftigelseKunstmaler, bygningstegner, karikaturtegner, billedhugger, litograf, gravør, illustratør, grafiker Rediger på Wikidata
EktefelleAlexandrine Dassy
NasjonalitetFrankrike[10][11]
GravlagtValmondois (18791880)[12]
Père Lachaise (1880–)[13][12][14]
Grave of Honoré Daumier

Han var født i Marseille og visste fra tidlig at han ville bli kunstner. Faren var ikke for dette og satte ham først i arbeid hos en rettsskriver og deretter hos en bokhandler. Gutten klarte likevel å skaffe seg kunnskaper om litografisk teknikk, og startet med å lage klisjeer til musikkforleggere og reklameillustrasjoner. Etter hvert fikk han levere bokillustrasjoner anonymt.

Han ble lagt merke til og fikk plass i staben til vittighetsbladet La Caricature ledet av Charles Philipon. I tillegg til Daumier var der dyktige kunstnere som Devéria, Raffet og Grandville. Karrieren hans startet dermed med beske satirer over borgerskapets svakheter, politikorrupsjon og udugelighet og regjeringens mangel på kompetanse.

Hans karikatur av kongen som Gargantua førte til at Daumier måtte i fengsel i 6 måneder i 1832. Ikke lenge etter var det slutt for La Caricature, men redaktøren var raskt tilbake med et nytt blad, Le Charivari. Der fortsatte han med å latterliggjøre borgerskapet, og tok i bruk sekvenser, slik at den ene utgavens tegning bygget opp under neste, nær opp til dagens seriestriper. I alt omfatter oversikten over disse litografiene 3958 plater.

Han laget også malerier, og da i en helt annen stil. Bilder som Kristus og hans apostler (Rijksmuseum, Amsterdam), Den gode samaritan, Don Quixote og Sancho Panza, Kristus blir spottet, viser en helt annen side av kunstneren.

Som maler fikk han først gjennombrudd året før han døde. Da samlet galleristen M. Durand Ruel en utstilling som viste at han var på høyde med de bedre i sin samtid. Daumier var da blitt blind og bodde i en hytte i Valmondois, som Corot hadde stilt til rådighet for ham. Han døde der.

En utstilling av hans verker ble holdt på École des Beaux-Arts i 1900.

Galleri rediger

Klikk på bildet for å få det større.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118523880, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Daumier, Honoré, «Honoré Daumier»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Honoré Daumier», RKD kunstner-ID 20126[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ L'Humanité, www.humanite.fr, utgitt 30. oktober 1999[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 7744[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 20126[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b www.theartstory.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ état civil d'artistes français, side(r) 162[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Le Figaro, utgitt 19. april 1880[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Gil Blas, utgitt 17. april 1880[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 121[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger