Honnør er en militær hilsen som indikerer respekt. Underordnede soldater gjør honnør til sine overordnede offiserer. En militæravdeling gjør honnør ved å stå oppstilt til parade og presentere gevær, mens enkeltpersoner fører hånden til lua. Menige krigsfanger må gjøre honnør til forvaringsmaktens offiserer, jf. Tredje Genèvekonvensjon artikkel 39.

Honnør med hånd rediger

Honnør gjøres ofte ved å reise den høyre hånden, med flat hånd, til det høyre øyenbryn. I USA er hånden horisontial, som om man skygger for øynene. Denne honnøren er basert på britiske marinehonnøren i Royal Navy, som fortsatt er i bruk. Den britiske militærhonnøren, brukt i British Army, Royal Marines, RAF og mange militære styrker i Samveldet, er nesten lik bortsett fra at hånden er snudd slik at håndflaten vender mot personen som mottar honnøren.

Honnør i den franske hæren er nesten lik den britiske hærens. Kosovos KLA bruker en honnør som ligner den britiske militærhonnøren, bortsett fra at hånden er en knyttneve og knokene presses mot tinningen, en gest som stammer fra kommunistbevegelsen. Den tradisjonelle honnøren i Polen er en variant av den britiske militærhonnøren der kun to fingre peker ut.

I den amerikanske marinen og hver av de britiske forsvarsgrenene gjøres honnør kun hvis man har på seg lue, mens man i den amerikanske hæren gjør honnør både med og uten lue.

I Norge hilses det bare til lua om den har Kongemerket eller tilsvarende symbol. Det vil si at om man f.eks. bærer hjelm hilses det ikke. Har man ikke hodeplagg eller har hodeplagg uten Kongemerket hilses det ved at den av lavest rang låser armene til siden og gjør et lite nikk oppover med hodet.

I felten, når det er mulighet for at fiendtlige snikskyttere befinner seg i nærheten, er honnør forbudt, fordi fienden på den måten kan se hvem som er offiserer og derfor verdifulle mål.

 
Iraker gjør britisk militærhonnør (t.v.) mens amerikaner gjør britisk marinehonnør.

Honnørens opprinnelse er ukjent. En teori sier at den stammer fra romerske soldater som skygget øynene for det sterke lyset som de innbilte seg at skinte fra deres overordnedes øyne. En annen teori går ut på at soldater i rustning, som en vennligsinnet gest, holdt tøylene til hesten i venstre hånd mens de med høyre hånd hevet visiret på hjelmen slik at de kunne bli gjenkjent. En tredje teori sier at honnøren, og håndslaget, kommer fra en måte å vise at den høyre hånden (stridshånden) ikke skjuler et våpen. Enda en teori sier at den utviklet seg fra skikken der menige løftet lua i nærvær av offiserer. Marinehonnøren, med håndflaten nedover, sies å ha oppstått fordi matrosenes hender ofte var skitne fra å jobbe med tauverk. Fordi det ville være fornærmende å presentere en skitten håndflate til en offiser, ble håndflaten snudd nedover.

Den såkalt romerske honnøren er den eldste håndhonnøren. Den består i å holde høyre arm rett ut fra skulderen, hevet rundt 45 grader. Den var utbredt over hele verden inntil andre verdenskrig. Adolf Hitler kopierte den, og den ble så nært forbundet med nazistene at den nesten aldri er blitt brukt av andre enn nazisympatisører siden krigen. Det finnes dog ingen romerske tekster som nevner denne, og ingen kunstverk fra romerriket som avbilder den.[trenger referanse]

Honnør med våpen rediger

 
Soldater gjør honnør med sabel.

Når soldaten bærer sabel (i seremonielle situasjoner), bruker europeiske militærstyrker og deres kulturelle etterfølgere en to-trinns gest. Sabelen reises først, i høyre hånd, til nivå med og nær forsiden av halsen. Sabelens blad er skråstilt forover og opp 30 grader fra vertikalen; eggen vender mot venstre. Sabelen føres deretter nedover som et hugg til en stilling der spissen er nær bakken og foran den høyre foten. Bladet er skråstilt nedover og forover med eggen mot venstre. Denne gesten oppsto under korstogene. Skjeftet på et slagsverd dannet et kors med bladet, slik at korsfareren, hvis han manglet tilgang på et ordentlig krusifiks, kunne kysse skjeftet på sverdet når han ba, før slag, for å sverge ed, løfter osv. Når spissen føres ned mot bakken er dette et tradisjonelt tegn på underkastelse.

 
En soldat presenterer gevær.

Når soldaten bærer gevær finnes det to formalitetsnivåer å gjøre honnør. Den mest formelle kalles presenter gevær; geværet bringes til vertikalen, med munningen oppover, foran senter av brystkassen med avtrekkeren bort fra kroppen. Hendene holder kolben i nærheten av stillingen de ville hatt hvis geværet ble avfyrt, men avtrekkeren røres ikke. Mindre formelle honnører gjøres f.eks. av en skiltvakt til en overordnet av lav grad.