Wikipedia

Homo antecessor

pattedyrart

Homo antecessor er en utdødd homonin og muligens en særskilt art av arkaiske mennesker som levde for mellom 1.4 millioner og 800 000 år siden.

Homo antecessor
Nomenklatur
Homo antecessor
Bermúdez de Castro et al., 1997
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenPrimater
OverfamilieMenneskeaper
FamilieStore aper
SlektMenneskeslekten
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EX — Utryddet

Økologi
Habitat: — ?
Utbredelse: Europa

Arten ble oppdaget av Eudald Carbonell, J. L. Arsuaga og J. M. Bermúdez de Castro. Homo antecessor er den ene av de tidligste kjente homonidere i Europa. Mange antropologer tror at Homo antecessor er enten den samme art eller en direkte forgjenger til menneskearten Homo heidelbergensis, som befolket Europa fra rundt 600 000 til 250 000 år siden i tidsepoken pleistocen.

De best bevarte fossiler er en overkjeve som tilhørte et rundt 10 år gammel individ som ble avdekket i Spania. Den gjennomsnittlige hjernen var på 1000 cm³ i volum. I 1994 og 1995 ble 80 fossiler fra seks individer som kan ha tilhørt samme art funnet i Atapuerca i Spania. Ved stedet ble det funnet tallrike kutt hvor kjøttet hadde blitt flenset av beina, noe som kan indikere at Homo antecessor kan ha praktisert kannibalisme.[1]

Funnsteder og dateringer rediger

De eneste verifiserte fossiler av homo antecessor er fra to funnsteder i Atapuerca i regionen Sierra de Atapuerca i provinsen Burgos i det nordlige Spania. Funnene er blitt gjort i Gran Dolina («synkehullhulen») og Sima del Elefante («elefanthulen»).[2]

Arkeologiske funn i Happisburgh i grevskapet Norfolk i England er daterte til å være mellom 1.2 millioner og 780 000 år gamle. De er blitt foreslått å stamme fra homo antecessor, men dette mangler endelige bevis.[3] Likeledes ble det i 2013 oppdaget en 1.4 millioner år gammel tann fra et barn i Barranco León i kommunen Orce i Spania. Det har ikke blitt verifisert at tannen stammer fra homo antecessor, selv om alderdateringen kan tilsi det.[4]

Steinverktøy viser at menneskelig aktivitet på kontinentet strekker seg 1.6 millioner år bakover i tid i øst-Europa og Spania. Men vi kan ikke foreta artsbestemmelser ut fra dette alene.[5]

Gran Dolina rediger

 
Utgravning i Gran Dolina in 2012
Foto: Mario Modesto Mata (22. juli 2012)

Sierra de Atapuerca i det nordlige Spania hadde lenge vært kjent for sin rikdom av fossile levninger. Gran Dolina ble først utforsket av arkeologen Francisco Jordá Cerdá under en kort reise til regionen i 1966, hvor han oppdaget noen få dyrefossiler og steinverktøy. Men han manglet ressurser og mennesker til å fortsette sin utforskning.

I 1976 utforsket den spanske palaeontologen Trinidad Torres Gran Dolina på leting etter fossiler av hulebjørn (ursus spelaeus),men ble anbefalt av Grupo espeológico Edelweiss å fortsette i den nærliggende hulen Sima de los Huesos. Her fant han en rikdom av hulebjørnfossiler, men også fossiler av ~430 000 år gamle neanderthalere (se forøvrig artikkelen Miguelón). Dette forårsaket en massiv utforskning av Sierra de Atapuerca, først under ledelse av den spanske palaeontologen Emiliano Aguirre, og deretter under ledelse av José María Bermúdez de Castro (f. 1952), Eudald Carbonell (f. 1853) og Juan Luis Arsuaga (f. 1954).

 
Rekonstruert kranium av 10 år gammelt barn, utstilt i Natural History Museum i London.
Foto:Nicolas Perrault III (5. september 2017)

De gjenopptok utgravningene i Gran Dolina i 1992, og fant rester av arkaiske mennesker i 1994. I 1997 beskrev de dem som en ukjent art av arkaiske mennesker, og kalte den homo antecessor.[6] Holotypen er ATD6-5, et høyre fragment av en kjeve som inneholder jeksler og en del isolerte tenner. I sin opprinnelige beskrivelse trodde de at denne arten var den første som kolloniserte Europa, herav navnet antecessor som er latin for «utforsker», «pionér» eller «tidlig nybygger».[7]

De 25 meter dype sedimentene i Gran Dolina er delt inn i 11 stratisgrafiske enheter, fra TD1 til TD11. Homo antecessor ble oppdaget i TD6.[8] Under den første perioden i felten, fra 1994 til 1995, ble det gravd et lite testhull i den sørøstlige seksjonen som målte 6 m².[8] De første fossilene ble oppdaget av Aurora Martín Nájera; det 30 cm dype laget de ble funnet i, har kallenavnet «Auroa stratum», og er oppkalt etter henne.[9]

Mer enn 80 fossiler fra 6 minst individer, deriblant rester av skjeletter og kranier, ble funnet i Gran Dolina fra 1994 til 1996. Levningene ble daterte til å være minst 780 000 år gamle.

En 13 m² triangulær del av den sentrale seksjon ble utgravd fra og med begynnelsen av 2000-tallet.[8] Fossiler av arkaiske mennesker ble også funnet i den nordlige seksjonen. Totalt ble omkring 170 fossiler av homo antecessor utgravd.[8]

De best bevarte levningene var en kjeve (ATD6-96) og et frontalbein (ATD6-15) fra et 10 år gammelt barn. De fremviser på en tydelig måte ansiktets anatomi.[7]

Senere utgravninger har avdekket mer enn 60 fossiler.[6] De oppdagede deler av skjelettet omfatter elementer fra ansiktet, kragebein, forarm, fingre, tær, knær, og noen få rygghvirvler og ribbein.[10]

Stedet hadde også grovt regnet rundt 200 steinredskaper og rundt 300 beinlevninger fra dyr. Steinredskapene inkluderte en utskåret kniv av stein som ble funnet sammen med levningene av menneskearten.[7]

Alder og tafonomi rediger

Sima del Elefante rediger

Funn av 1.2 millioner år gammelt overkjevebein (2008) rediger

 
Kjevebeinet ATE9-1 fra Sima del Elefante.
Foto: UtaUtaNapishtim (7. august 2016)

Den 29. juni 2007 kunngjorde spanske forskere som arbeidet ved funnstedet Sima del Elefante («elefanthulen») at de hadde avdekket en kinntann (jeksel) i nivå TE9 («trinchera elefante»). Kinntannen hadde tilhørt homo antecessor og ble datert til en alder på mellom 1.1 og 1.2 millioner år, basert på en kombinasjon av palaeomagentisme, kosmogeniske isotoper og biostratigrafi. Funnet var frem til 2022 det eldste og mest nøyaktig daterte spor av arkaiske mennesker i Europa. Jekselen var «godt brukt» og stammet fra et individ som var mellom 20 og 25 år gammel.[2]

Andre funn ble kunngjort den 27. mars 2008. Funnene inkluderte oppdagelsen av et fragment av et kjevebein (ATE9-1) med fortenner og hjørnetenner, litiske flak (steinfliser tilvirket av menneskehender) og bevis på bearbeidelse av bein fra dyr.[2]

I 2011 foretok Castro og kollegaer en ny analyse av materialet fra Sima del Elefante. Denne gangen var de mer usikre på klassifiseringen av arten. De betegnet den som homo uten å være mer spesifikk. De begrunnet usikkerheten i at faktorer som fremmet epigenetikk – lange perioder med isolasjon og tilpasninger til nye klimatiske og årstidsmessige forhold, kan ha skapt flere arter enn vi kjenner.[11]

Funn av 1.4 millioner år gammelt overkjevebein (2022) rediger

Den 17. juli 2022 rapporterte forskere om et nytt arkeologisk funn i Sima del Elefante. Funnet ble gjort den 30. juni 2022 av Édgar Téllez, en student ved National Center for Research on Human Evolution i Burgos, som tilhørte et team av paleoantropologer.[12]

Fragmentene av et kranium ble oppdaget; de omfatter deler av et overkjevebein og en tann fra en hominid som antas å ha levd for 1.4 millioner år siden. Dette fragmenterte kranium ble antatt å være det eldste som noen gang er funnet i Europa.[13]

Funnet ble gjort omkring 2 meter dypere enn funnet fra 2008, i et lag av leire. Overkjevebeinet avslørte ansiktstrekk, deriblant en liten vertikal projeksjon, som også finnes hos moderne mennesker. Disse trekkene finnes også på kjevebeinet som ble oppdaget i 2008. Forskerne tror at dette nyoppdagede fossilet stammer fra homo antecessor.[12]

Det vil ta omkring et år å fullføre den eksakte dateringen av, og analysen av, overkjevebeinet.[14]

Andre kandidater rediger

Happisburgh rediger

Utdypende artikkel: Fotavtrykkene fra Happisburgh

 
Fotavtrykkene på stranden i Happisburgh, sett fra henholdsvis nord og sør. Det nederste bildet viser også den underliggende horisontalt liggende laminerte finkornede jordarten silt.

I mai 2013 ble det oppdaget 50 fotavtrykk av homininer i et sedimentlag i den geologiske formasjonen Cromer Forest Bed på en strand i Happisburgh i grevskapet Norfolk i England. Avtrykkene dekket et areal på 12 m². I 2014 ble fotavtrykkene daterte til å være mellom 1.2 millioner og 780 000 år gamle.[3]

Fotavtrykk av homininer fra paleolitikum er sjeldne. I Europa er det kjent to andre tilfeller. I kommunen Roccamonfina i sør-Italia er det funnet tre fotavtrykk av arkaiske mennesker (Ciampate del Diavolo) som er bevart i vulkansk tuffstein; de er omkring 350 000 år gamle og gir informasjon om gang- og skrittlengde i bratte bakker. I Vârtophulen i Romania er det bevart fotspor av neanderthalere; de er oppdaget i en kalkholdig gjørme som er mellom 97 000 og 62 000 år gamle.[3]

Fotlengden tilsier at homininene fra Happisburgh hadde en høyde på mellom 0.93 og 1.73 meter. Dette indikerer at de har blitt etterlatt av en gruppe med blandet alder, barn så vel som voksne. Retningen på avtrykkene viser en bevegelse i en sørlig retning på mudderflaten langs elvebredden.[3]

Samtidig ble fotsporene tilegnet homo antecessor, fordi dette var den eneste menneskelige arten som var identifisert og kjent i det vestlige Europa på denne tiden.[3]

Det er ikke funnet noen fossiler som kan bekrefte at dette er fotspor etter homo antecessor.[3] Castro et al. har påpekt at det kan ha eksistert flere arter i denne perioden, og at man må være forsiktig med en konkret artsdefinisjon.[11]

1.4 millioner år gammel melketann fra Orce i Granada rediger

En 1.4 millioner år gammel melketann av en 10 år gammel gutt eller jente («Niño de Orce») ble funnet i 2013 i Barranco León i kommunen Orce i provinsen Granada i Spania.[15][16]

Heller ikke her har det det vært mulig å artsbestemme funnet.

Fysiologi rediger

Homo antecessor var omtrent 1,6-1,8 meter høye og hannkjønnene veide grovt regnet 90 kg. Deres hjernestørrelse var rundt regnet på 1000–1150 cm³, mindre enn gjennomsnittet på 1350 cm³ for moderne mennesker. På grunn av knapphet på levninger er det svært lite ellers som er kjent om Homo antecessor, dog var de sannsynligvis mer robuste enn Homo heidelbergensis. I henhold til Juan Luis Arsuaga, en av lederne av utgravningene ved Burgos, kan Homo antecessor ha vært høyrehendte, et trekk som skilte dem fra andre aper. Hypotesen er basert på tomografiske teknikker. Arsuaga hevder også at frekvensgraden til hørselen var tilsvarende til Homo sapiens, noe som gjør at han antar at Homo antecessor kan ha benyttet et symbolsk språk og var i stand til å trekke slutninger basert på årsaker.[17] Arsuagas forskergruppe forsøker for øyeblikket å gjøre et DNA-kart av Homo antecessor.

Basert på tannmønster antar forskerne at Homo antecessor hadde nådd samme utviklingstadier som Homo sapiens, skjønt antagelig ved raskere fart. Andre trekk var en fremskytende bakhodebolle, et lavt forhode og mangelen på en sterk hake. En del levninger er bortimot ikke til å skille fra et fossil tilskrevet KNM-WT 15000 (Turkanagutten) som tilhørte Homo ergaster.

Referanser rediger

  1. ^ Fernández-Jalvo, Y.; Díez, J. C.; Cáceres, I. & Rosell, J. (September 1999): «Human cannibalism in the Early Pleistocene of Europe (Gran Dolina, Sierra de Atapuerca, Burgos, Spain)». Journal of Human Evolution (Academic Press) 37 (34): 591–622. doi:10.1006/jhev.1999.0324.
  2. ^ a b c Carbonell, Eudald; José M. Bermúdez de Castro et al. (27. mars 2008): «The first hominin of Europe», Nature volume 452, issue 7186, side 465–469, 2008. doi:10.1038/nature06815, pmid=18368116, bibcode=2008Natur.452..465C, hdl=2027.42/62855, s2cid=4401629.
  3. ^ a b c d e f Ashton, N.; Lewis, S.G.; De Groote, I.; Duffy, S.M.; Bates, M.; Bates, R.; Hoare, P.; Lewis, M.; Parfitt, S. A.; Peglar, S.; Williams, W.; Stringer, C. (2014). «Hominin footprints from Early Pleistocene deposits at Happisburgh, UK». PLoS One. 9 (2): e88329. Bibcode:2014PLoSO...988329A. PMC 3917592  . PMID 24516637. doi:10.1371/journal.pone.0088329. 
  4. ^ Toro-Moyano, I.; Martínez-Navarro, B.; Agustí, J.; Souday, C.; Bermúdez; de Castro, J.M.; Martinón-Torres, M.; Fajardo, B.; Duval, M.; Falguères, C.; Oms, O.; Parés, J.M.; Anadón, P.; Julià, R.; García-Aguilar, J.M.; Moigne, A.M.; Espigares, M.P.; Ros-Montoya, S.; Palmqvist, P. (2013). «The oldest human fossil in Europe, from Orce (Spain)». Journal of Human Evolution. 65 (1): 1–9. PMID 23481345. doi:10.1016/j.jhevol.2013.01.012. 
  5. ^ Moyano, I. T.; Barsky, D. (2011). «The archaic stone tool industry from Barranco León and Fuente Nueva 3, (Orce, Spain): Evidence of the earliest hominin presence in southern Europe». Quaternary International. 243 (1): 80–91. Bibcode:2011QuInt.243...80M. doi:10.1016/j.quaint.2010.12.011. 
  6. ^ a b de Castro, J.-M. B. (2015). «Homo antecessor: The state of the art eighteen years later». Quaternary International. 433: 22–31. doi:10.1016/j.quaint.2015.03.049. «... a speciation event could have occurred in Africa/Western Eurasia, originating a new Homo clade [...] Homo antecessor [...] could be a side branch of this clade placed at the westernmost region of the Eurasian continent.» 
  7. ^ a b c Bermudez de Castro, J.M.; Arsuaga, J.L.; Carbonell, E.; Rosas, A.; Martinez, I.; Mosquera, M. (1997). «A hominid from the Lower Pleistocene of Atapuerca, Spain: possible ancestor to Neandertals and modern humans». Science. 276 (5317): 1392–1395. PMID 9162001. doi:10.1126/science.276.5317.1392. 
  8. ^ a b c d Campaña, I.; Pérez-González, A.; Benito-Calvo, A.; Rosell, J.; Blasco, R.; de Castro, J. M. B.; Carbonell, E.; Arsuaga, J. L. (2016). «New interpretation of the Gran Dolina-TD6 bearing Homo antecessor deposits through sedimentological analysis». Scientific Reports. 6 (34799): 34799. Bibcode:2016NatSR...634799C. PMC 5054435  . PMID 27713562. doi:10.1038/srep34799. 
  9. ^ Fernández-Jalvo, Y.; Díez, J. C.; Cáceres, I.; Rosell, J. (1999). «Human cannibalism in the Early Pleistocene of Europe (Gran Dolina, Sierra de Atapuerca, Burgos, Spain)». Journal of Human Evolution. 37 (34): 591–622. PMID 10497001. doi:10.1006/jhev.1999.0324. 
  10. ^ Carretero, J. M.; Lorenzo, C.; Arsuaga, J. L. (1999). «Axial and appendicular skeleton of Homo antecessor». Journal of Human Evolution. 37 (3–4): 459–499. PMID 10496997. doi:10.1006/jhev.1999.0342. 
  11. ^ a b de Castro, J. M. B.; Martinón-Torres, M.; Gómez-Robles, A.; Prado-Simón, L.; Martín-Francésa, L.; Lapresa, M.; Olejniczaka, A.; Carbonell, E. (2011). «Early Pleistocene human mandible from Sima del Elefante (TE) cave site in Sierra de Atapuerca (Spain): A comparative morphological study». Journal of Human Evolution. 61 (1): 12–25. PMID 21531443. doi:10.1016/j.jhevol.2011.03.005. 
  12. ^ a b Jennifer Nalewick: 1.4 million-year-old jawbone may belong to oldest known human relative in Europe, livescience.com, 17. juli 2022
  13. ^ Anna Ellis: 1.4 million-year-old jawbone may belong to oldest known European human relative, euroweeklynews.com, 17. juli 2022 kl 17:08
  14. ^ Luke Holden: WHAT A 1.4 MILLION-YEAR-OLD JAWBONE TELLS US ABOUT EARLY HUMANS, grunge.com, 20. juli 2022 kl 4:43 PM
  15. ^ «Barranco León: Yacimiento Paleontológico». Portal de la comarca de Huescar (spansk). 2009. Besøkt 23. januar 2019. 
  16. ^ Casado Rodríguez, Aroa (2015). Grado en arqueología. Estudio de la distribución espacial del yacimiento arqueológico de Barranco León (Orce, Granada) (PDF) (spansk). Universidad de Barcelona. s. 9. Besøkt 24. januar 2019. 
  17. ^ El Mundo avis (på spansk)

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Homo_antecessor&oldid=23803457»