Holmenkollen kapell

Holmenkollen kapell ligger på Holmenkollen i Oslo. Fra innvielsen i 1913 hørte kapellet til Vestre Aker, inntil Ris menighet ble opprettet i 1937. Det første bygget brant ned i 1992 og nytt kapell sto ferdig i 1996.

Holmenkollen kapell
Matthias Rosenkranz
Område		Oslo kommune
Plassering		Holmenkollen
Bispedømme		Oslo bispedømme
Byggeår		Opprinnelig 1903, brant ned 1992, gjenoppbygget 1996
Adresse		Holmenkollveien 142
Arkitektur
Periode		Art nouveau
Arkitekt		Oppr. Holger Sinding-Larsen,1996 Arne Sødal
Teknikk		Panelt tømmer
Byggemateriale		Tre
Tårn		Over inngangspartiet
Kirkerommet
Alter		Alterbord med krusifiks av tre
Plasser		200
Beliggenhet
Holmenkollen kapell 59°57′56″N 10°40′20″Ø
Holmenkollen kapell på Commons

Planlegging og bygging av det gamle kapellet 1903

Holmenkollen kapell ble først bygget i 1903 etter tegninger av arkitekt Peter Andreas Holger Sinding-Larsen som en panelt trekirke med stolpekonstruksjon.

«Holmen og Voxenselskabet» ble stiftet i 1880-årene for ervervelse og utbygging av området til friområde for byens befolkning. Da selskapet ble oppløst i 1890, overdro den en av sine tomter på 10 mål til Kristiania kommune til oppføring av et sportskapell. Det var spesielt tre ivrige ildsjeler som brant for ideen om et sportskapell. Veidirektør Hans Kragh, som utvilsomt var primus motor, godt fulgt opp av borgermester Evald Rygh og hotellmannen doktor I.C. Holm.

Fortidsminneforeningen

Nært knyttet til Holmenkollen kapell var Fortidsminneforeningen. Denne foreningen ble etablert i 1844 med flere malere som initiativtakere. Det var primært maleren I. C. Dahl som talte stavkirkens sak. Foreningen ble selve arnestedet for den arkitektgenerasjonen som rundt århundreskiftet arbeidet med eldre norske trearkitektur. De søkte tilbake til tidlig middelalder da Norge hadde sin storhetstid. De understreket identitet og tok utgangspunkt i vår egen historie, natur og arkitektur. Holmenkollen kapell ble et konkret resultat av den unge arkitektgenerasjonens gryende bevissthet om denne kulturarven.

Fra bedehus til kirke

Fra åpningen i 1903 ble kapellet benyttet som bedehus. Først i 1913 ble det innviet til bruk for høymesse og kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og bisettelse. Kapellet var ment som et tilbud til turfolk som også gjerne ville få med seg gudstjenesten på søndag, selv om de valgte å dra opp i høyden for mosjon og frisk luft. Turer i skog og mark var nærmest en motesak i siste halvdel av 1800-tallet.

Turisthoteller, restauranter, sanatorier og kurbad ble bygget i området og ble utfartsmål for den stadig økende befolkning i hovedstaden Kristiania, som i 1925 skiftet navn til Oslo. Turstier og veier førte oppover Holmenkollåsen.

Pastor Thore Godal sa under innvielsesfesten i 1903: «End om vi tog Herrens Hus med op i skoven». Det var det som skjedde, kirken flyttet etter folket og folket kom til kapellet.

Kongsseteren

I 1910 ble Kongsseteren, som ligger like i nærheten av kapellet, gitt til Kong Haakon og Dronning Maud i kroningsgave fra det norske folk. Kongsseteren er ikke et fast tilholdssted for kongefamilien, men hver gang de er der – særlig i julehøytiden og under de tradisjonsrike Holmenkollrennene i mars – besøker de Holmenkollen kapell.

Brann 1992 og gjenoppbygging 1996

Kapellet ble påtent og brant ned 23. august 1992. Politiet konkluderte først med at brannen ikke var påsatt, men at den skyldtes en feil i det elektriske anlegget. Senere ble denne forklaringen trukket tilbake og det ble reist tiltale mot to menn, den ene av dem Varg Vikernes.

Et tidlig ønske fra kirkelig og offentlig hold om å bygge et moderne kapell ble fort overdøvet av et folkelig krav om å bygge en kirke som lignet mest mulig. Med halvparten av midlene fra privat innsamling ble et nytt kapell tegnet av siv. arkitekt Arne Sødal og ferdigbygget i 1996.

Det nye kapellet

Kapellet ligger like ved Holmenkollbakken med utstyn over Oslo by.

Foto: Kjetil Ree, september 2018

Det nye kapellet er bygget med inspirasjon fra stavkirkene med massive plank og søyler i vegger av tettvokst furu fra Rauland og Heidal. Buer er laget av massive granrøtter og kun gamle håndverksteknikker er benyttet. For å muliggjøre byggingen ble det først laget en 3-dimensjonal modell med alle kapellets bestanddeler på data. Tegningene fra denne var grunnlaget for produksjon av alle delene i Vågå for så å bli kjørt på lastebil til Holmenkollen og satt sammen som et byggesett.

Kapellet har fått nye formelementer fra stavkirker og fått mere profilering og treskjæring hentet fra dragestilen. Kapellet fungerer som en ny arbeidskirke som tilfredsstiller alle moderne krav. l tillegg til kirkerommet finnes nå forsamlingssal, kjøkken og møterom. Allerede er kapellet et kjært landemerke og populær turistattraksjon med venteliste for vielse på ett år.

Kulturminne

Holmenkollen kapell er et kulturminne og har nummer 84608 i Riksantikvarens kulturminnebase.

• 
  Holmenkollen kapell i 1984, før brannen i 1992.

  Foto: Rüdiger Stehn
• 
  Holmenkollen kapell 2010 sett mot apsiden

  Foto: Truls
• 
  Holmenkollen kapellet i 2023. Foto: Roman Cieslak.

Se også

• Ildebrann
• Kirkebranner i Norge

Eksterne lenker

• (no) «Holmenkollen kapell». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• Oslo byleksikon
• Kart