Wikipedia

Hollywood Hotel (radioprogram)

radioprogram i USA

Hollywood Hotel var et amerikansk radioprogram som ble sendt fra 1934 til 1938. Det inneholdt Hollywood-stjerner i dramatiserte versjoner av deres nyeste filmer og «bidro til å gjøre Hollywood til et utgangspunkt for store radioprogrammer».[1] Radiohistorikeren John Dunning kalte programmet, som ble sponset av Campbell Soup Company, «det mest glamorøse programmet i sin tid».[2]

Louella Parsons var vertinne for Hollywood Hotel.

Initiativtakeren til programmet var sladrespaltisten Louella Parsons, hvis spalte ble distribuert av Hearst Syndicate.[3] Dunning skrev at hun «fremmet konseptet og ble drivkraften bak suksessen til Hollywood Hotel.»[4]

På det tidspunktet Hollywood Hotel ble lansert, hadde ikke Parsons noen likemenn i Hollywood. I 1937 skrev spaltisten Jimmy Fidler: «Louella Parsons har utvidet sin dominans av filmland til å inkludere radio, og ve dem som våger å gi blaffen i hennes autoritet.»[5]

Format rediger

Dunning beskrev det timeslange programmet som «bygget rundt illusjonen om et glamorøst hotell». Selv om det ble kringkastet fra et studio, ville en episode begynne med «mye snakk og filmbabling mens stjernene tilsynelatende gikk inn og ut av kinoen.» Deretter kom et musikalsk innslag med et orkesternummer, en solo med en av de faste sangerne og en opptreden med gjestesangeren. Så intervjuet Parsons en kjendis. En reklamepause fulgte, etterfulgt av en 20-minutters sketsj basert på en ny film og med flere av filmens stjerner.[2]

Denne forkortede versjonen av en film skjerpet tilsynelatende lytternes appetitt for den ekte varen. En journalist skrev at «Lolly [Parsons] kunne noen ganger doble en films inntjening ved å inkludere den i programmet.»[6]

På en måte kan Hollywood Hotel ha markert en endring i forholdet mellom filmindustrien og radio. Edward D. Berkowitz skrev at, selv om filmindustrien betraktet radio som en trussel i sistnevntes tidlige år, «kom imidlertid Hollywood med tiden til å akseptere den permanente tilstedeværelsen av radio og å bruke det nye mediet til sin fordel.» Han fortsatte med å beskrive den rollen Parsons' program spilte:

 Tanken bak programmet var at det fant sted på et glamorøst Hollywood-hotell - ikke et utilitaristisk radiostudio, som det egentlig var. Stjerner kom innom for drinker eller middag og oppdaterte Louella Parsons, som intervjuet dem om deres siste nytt. Dick Powell sang en sang, og kopierte varietéformatet som var populært på radio, og så gjenskapte stjernene scener fra deres nyeste filmer. Det var radio i tjeneste til Hollywood i tjeneste til radio, og alle tjente på det.[7] 

Programmet var inspirasjonen bak Warner Bros.' film fra 1937 med samme tittel, der Parsons spilte seg selv.[8]

Kjente gjester rediger

Mye av populariteten til Hollywood Hotel var grunnet Hollywood-stjernene som var med i programmet. Bare i de fem første episodene fikk man høre Claudette Colbert, Ronald Colman, Loretta Young, Jean Harlow, Dolores del Río, Reginald Owen, Victor Jory og Gloria Swanson.[9] En artikkel i Motion Picture Daily fra 23. januar 1937 meldte at Hollywood Hotel hadde hatt 83 «filmgjester» fra 1. juli 1936 til 1. januar 1937.[10]

Lytterne ville kanskje ha blitt overrasket over å høre at de store Hollywood-stjernene var med i programmet gratis - eller mer presist at de mottok en boks med sponsorens suppe for deres opptreden. Parsons hadde så mye makt i Hollywood at en artikkel i Life oppsummerte at hun «hadde muligheten - og benyttet seg av den - til å mobbe de største stjernene i bransjen til å stille opp i radioprogrammet hennes uten betaling.»[11] En annen artikkel i Life i 1965 oppsummerte Parsons kringkastingssuksess etter en tidligere fiasko:

 Da hun floppet med et lokalt radioprogram der hun intervjuet en stjerne som ‘gjest’, utarbeidet hun bare en større plan; i stedet for å kidnappe filmpersonligheter én etter én, fanget hun dem i hele grupper for å fremføre handlingsreferat av nåværende filmer, og hun skjøt gullfuglen.[6] 

Selv Parsons' makt hadde imidlertid sine grenser. Filmstjerner som normalt mottok 1000 dollar for å delta i et radioprogram[12] mislikte å bare motta en boks med suppe. Life skrev at «da Screen Actors Guild, ledet av Jimmy Cagney, insisterte på at de ble betalt med penger i stedet, rygget sponsoren i skrekk og programmet ble raskt forlatt.»[6] Etter at suppe-for-opptreden-ordningen ble avsluttet, ble programmet brakt tilbake i 1938 med William Powell som vert. Herbert Marshall var vikar for Powell enkelte ganger.

Sendinger utenfor USA rediger

Hollywood Hotels popularitet spredte seg også utenfor USA. Den 28. januar 1938, begynte alle stasjoner i Canadian Broadcasting Corporation å sende programmet.[13] Det ble også kringkastet i Australia. I en annonse i en avis i Sydney 11. juni 1938 stod det: «I Amerika underholder ‘Hollywood Hotel’ millioner av lyttere, og nå, fra 2UE, får det et stort publikum som setter pris på smart og kvikk underholdning. Hør det hver torsdag kveld klokken 8.15.»[14]

Referanser rediger

  1. ^ Buxton & Owen 1972, s. 113.
  2. ^ a b Dunning 1998, s. 323–324.
  3. ^ Elliott, Jordan (sommeren 2015). «Hooray for Hollywood!». Nostalgia Digest (engelsk). 41 (3): 24–30. 
  4. ^ Dunning 1976, s. 282–283.
  5. ^ Fidler, Jimmy (juli 1937). «Behind the Hollywood Front». Radio Mirror (engelsk). 8 (3): 23. 
  6. ^ a b c O'Neil, Paul (4. juni 1965). «The Little Queen Hollywood Deserved». Life (engelsk). 58 (22). s. 79. 
  7. ^ Berkowitz 2010, s. 40–41.
  8. ^ «Hollywood Hotel» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 5. oktober 2016. 
  9. ^ «Series: "HOLLYWOOD HOTEL"» (engelsk). Jerry Haendiges Vintage Radio Logs. Arkivert fra originalen 5. desember 2016. 
  10. ^ «Three Broadcasts Use 209 Film Guests in Six Months». Motion Picture Daily (engelsk). 23. januar 1937. 
  11. ^ Wickware, Francis Sill (20. november 1944). «Hedda Hopper». Life (engelsk). 17 (21). s. 63. 
  12. ^ Cox, Jim. «The Hollywood Gossips: Feudin’ ‘n’ Fightin’ On the Air and in Writin’» (PDF) (engelsk). The Society To Preserve and Encourage Radio Drama, Variety and Comedy. Arkivert fra originalen (PDF) 23. april 2016. Besøkt 29. mai 2017. 
  13. ^ «'Hotel' to Go Over Canadian Stations». Motion Picture Daily (engelsk). 19. januar 1938. 
  14. ^ «Advertising». The World's News (engelsk). 11. juni 1938. 

Litteratur rediger

  • Berkowitz, Edward D. (2010). Mass Appeal: The Formative Age of the Movies, Radio and TV (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-88908-7. 
  • Buxton, Frank; Owen, Bill (1972). The Big Broadcast: 1920-1950 (engelsk). The Viking Press. 
  • Dunning, John (1976). Tune in Yesterday: The Ultimate Encyclopedia of Old-Time Radio, 1925-1976 (engelsk). Prentice-Hall, Inc. ISBN 0-13-932616-2. 
  • Dunning, John (1998). On the Air: The Encyclopedia of Old-Time Radio (engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-507678-3. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hollywood_Hotel_(radioprogram)&oldid=22795230»