Holk (båttype)

Holk (nedertysk) var opprinnelig en betegnelse på en klinkbygd fartøytype som oppsto i middelalderen og regnes som en forgjenger til fartøytypene karakk og karavell. Mye tyder på at holken trolig var en fartøytype (lekter) som opprinnelig ble bygget for ferdsel på elver og kanaler. I dag brukes betegnelsen også til å beskrive gamle og gjerne utdaterte fartøyer, herunder også landgående fartøy, som for eksempel gamle biler).

Modell av en holk i sjøfartsmuseet i Gdańsk.

Etymologi

Uttrykket holk dukket opp på mynter fra Dorestad i Friesland i vikingtiden. Myntene viser en båt som var nymåne- eller bananformet. Uttrykket kan stamme fra det greske ordet holkas, som betyr «tauet båt» og derfor kan indikere at holken opprinnelig var en type lekter. Holken benevnes som hulk på engelsk. Der ble uttrykket i middelalderen benyttet til å beskrive noe som var uthult eller belglignende.

Et viktig arkeologisk vrakfunn viser en pram med stor bredde og et rundt skrog som bøyer seg opp i stevnene. Det hadde ikke skikkelig kjøl, så farkosten var trolig bygget for trafikk i grunne farvann, trolig i de lavtliggende landområdene mellom Jylland og det nordlige Frankrike.

Utvikling

På et segl fra New Shoreham i England fra rundt 1295 vises en videreutvikling av holken, der farkosten ikke lenger var en pram med lavt fribord, men en fraktebåt med høyere fribord og plattformer i stevnene. På dette tidspunktet dukket det opp flere bilder og illustrasjoner på De britiske øyer, i Nederland og deler av Nord-Europa, som viser et skip som blir fyldigere. Stevnen er ikke lenger rank, men rund i formen. Rundt år 1400 hadde holken utviklet seg til et rent lastefartøy med kurvet skrog og flatere skipsbunn, og dermed større lastevolum. Koggen, som stammer fra samme tidsrom, ble raskt utkonkurrert, siden holken hadde større lastevne og bedre sjøegenskaper.^{[trenger referanse]} Den var dessuten enklere å bygge^{[trenger referanse]}.

I løpet av 1400-tallet fikk typen store åpninger i skroget for å lette innlastingen. Da skipsartilleriet ble tyngre på 1500-tallet, ble det gjort hull i skroget til kanonene. Kanonluker lar seg imidlertid vanskelig forene med klinkbygde skip, siden disse er avhengig av et mer eller mindre helt skall for å bevare skrogets integritet og skipets sjødyktighet. Kravellbygging ga større strukturell styrke og ikke minst større muligheter til å lage hull i skroget. Da verdien av større artilleri ble dokumentert under blant annet slaget ved Bornholm og slaget ved Brest, gikk man mange steder over til kravellbygging. Den søreuropeiske skipstypen karakk fikk sitt motstykke i nord i karavellen. Karavellen i Nord-Europa avløser ikke holken, mer den glir inn i rammene som holken hadde hatt fra 1460-årene.

Verken karavell eller holk stikker dypt i vannet. I Flandern hadde viktige handelsbyer som Brugge vært nødt til å bruke elver og kanaler for å få skipene til havnen. En viktig årsak til det økonomiske forfallet i Flandern på slutten av 1400-tallet var at skipene stakk dypere i vannet og dermed måtte benytte havner lenger ute mot kysten. Derfra måtte varene fraktes til handelsbyene. I Østersjøen var det også stort behov for skip som ikke stakk for dypt, noe som ga holken fordeler.

Som krigsskip

Som karakken blir holken et viktig krigsskip på grunn av dens størrelse og lastekapasitet. I Danmark brukte Erik av Pommern en holk med navnet «Den Store Ark» under krigen om Slesvig 1410-1435.

Forkastellet blir viktig i sjøkrigene, der taktikken var å bombardere motparten, ødelegge dens motstandskraft og entre skipet for å erobre det. Større høyde ble viktig, så forkastellet lå høyere enn resten av skipet. Når et skip angrep et annet, ble forkastellet forsøkt manøvrert over motstanderens dekk midtskips, slik at man kunne kaste stein ned på sine motstandere. Mot slutten av 1400-tallet kunne holken ha dobbelt kastell med to etasjer, akkurat som karakken hadde. På 1500-tallet hadde de største skipene, som «Henry Grace à Dieu», hele tre etasjer i forkastellet.

Vrakfunn

Marinarkeologer har funnet flere vrak og vrakrester, som man først trodde var kogger eller andre skipstyper, men som siden har vist seg å være holker, uten at viktige detaljer om konstruksjon har latt seg avdekke av den grunn. Det er derfor få funn som gir innsikt i denne båttypen, selv om Bølevraket (Skienselva ved Porsgrunn i Telemark, Norge) som ble hevet i 2005 var usedvanlig godt bevart (om enn i fragmenterte deler).

Marinarkeologen Morten Reitan fra Norsk Sjøfartsmuseum hevdet at Bølevraket har trekk både fra en nordeuropeisk koggetype og et nordisk klinkbygg. Han kaller holken en slags hybrid, en skipstype som tidligere ikke har vært dokumentert gjennom annet enn skriftlige kilder. Skipet hadde en spunningskjøl av eik som målte 16 meter. Det er C14-datert (av Beta Analytic Inc.) til cirka år 1350 (1280–1420).

Se også

• Lørje

Kilder

• Richard W. Unger, Cog, Caravels and Galleons The Sailing Ship 1000-1650, Chrysalis Books, 1994 ISBN 0-85177-560-8
• Jørgen H. Barfod, Flådens fødsel, 1990, ISBN 87-87720-08-6