Ho Chi Minh-stien (Đường mòn Hồ Chí Minh) var et nettverk av veier og stier som gikk fra Nord-Vietnam og inn ulike steder i Sør-Vietnam gjennom nabolandene Laos og Kambodsja. Dette omfattende transportnettverket tjente som forsyningslinje og sikret logistikken for de nordvietnamesiske soldatene og for FNL under Vietnamkrigen, slik at krigen kunne føres i sør.

Område hvor Ho Chi Minh-stien gikk rundt den demilitariserte sonen og gjennom sør-Laos i 1967

Dette transportnettverket ble oppkalt etter den nordvietnamesiske presidenten Hồ Chí Minh, men dette var en betegnelse som ble brukt i Vesten; i Vietnam ble forsyningslinjene kalt Đường Trường Sơn eller Truong-Son-veien etter fjellkjeden Truong Son i det sentrale Vietnam.

Veiene og stiene var av varierende størrelse og kvalitet, fra større veier hvor lastebiler ble benyttet, til mindre stier hvor en bare kom fram med sykkel eller til fots. Vegetasjonen og naturen ble brukt for å gi best mulig dekke. Gjennom dette nettverket ble det daglig fraktet flere hundre tonn med materiell, til tross for at deler av transportnettverket ble utsatt for amerikanske bombeangrep, særlig i perioden 1965-1968 under den såkalte Operasjon Rolling Thunder. Det spredte nettverket av veier viste seg imidlertid vanskelig å slå ved luftangrep, og angrep på bakken var vanskelig for amerikanerne siden Laos og Kambodsja var nøytrale i Vietnamkrigen.

Men 11. november 1968 iverksatte amerikanerne den såkalte Operasjon Commando Hunt, hvor amerikansk infanteri rykket inn i det laotiske fjellplatået, og prøvde slik å stoppe transporten langs nettverket. Det var imidlertid svært problematisk, både folkerettslig og krigsrettslig, å slik flytte kamphandlingene inn i et annet og nøytralt land, og denne aksjonen møtte sterke internasjonale protester, og økte krigsmotstanden hjemme i USA, da dette kom i kjølvannet av Tết-offensiven og de politiske implikasjonene denne fikk.

Området ble også angrepet av sørvietnamesiske styrker 8. februar til 25. mars 1971 under den såkalte Operasjon Lam Son 719.