Hjelpeverb
Et hjelpeverb er et verb som gir ytterligere semantisk eller syntaktisk informasjon til et hovedverb. Hjelpeverbet er da gjerne bøyd etter tall, person, tempus og slikt, mens hovedverbet står for kjernen av det semantiske innholdet, men er i en ubøyd eller mindre bøyd form. Hjelpeverbet kan likevel bistå med noe semantisk informasjon, og da ikke være semantisk tom. For eksempel kan hjelpeverbet bidra med informasjon om modus.[1][2]
På norsk finnes det hjelpeverbene være, ha, bli, skulle, ville, kunne, måtte og burde.[2]
Referanser rediger
- ^ TEN (16. november 2016). «Hjelpeverb – oversikt». Språkskolen Topp Norsk. Besøkt 20. februar 2023.
- ^ a b «hjelpeverb». Store norske leksikon (norsk). 22. januar 2023. Besøkt 20. februar 2023.