Hjalmar Stolpe
Hjalmar Stolpe (født 23. april 1841 i Gävle, død 27. januar 1905) var en svensk entomolog, arkeolog, etnograf. Han var sønn av ordfører i Norrköping Carl Johan Stolpe og Katarina Vilhelmina Charlotta Eckhoff. Stolpe giftet seg i 1875 med Emmy Holmgren.
| Hjalmar Stolpe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1841[1][2] Gävle Heliga Trefaldighets församling[1] | ||
| Død | 27. jan. 1905[1][2] (63 år) Hedvig Eleonora församling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog, etnograf, tegner | ||
| Søsken | Wilhelm Stolpe Marie-Louise Stolpe | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Solna kyrkogård (ingen–)[3] | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hjalmar Stolpe arbeidet ved Historiska museet i årene 1874-1900 og utførte i tjue års tid store utgravninger på Björkö.
Birka rediger
Han begynte ikke sin karriere som arkeolog. Han var egentlig entomolog og kom til Björkö for å studere rav, ettersom det ofte finnes insekter av ulike slag innkapslet i den stivnede harpiks som utgjør rav. På Björkö fantes oppsiktsvekkende mye rav, noe som var underlig ettersom den egentlig ikke skal finnes i Mälaren. Stolpe begynte å stille seg spørsmål om den virkelig fantes der naturlig, eller om den hadde blitt fraktet dit av mennesker. Han oppdaget også snart at Björkös kystlinje hadde mye mer av interesse å tilby enn rav. Etter noen dager hadde han funnet så mye fornminner at han bad om penger fra regjeringen for å kunne fortsette å grave. Arkeologi ble seinere Hjalmar Stolpes hovedsakelige fokus og det er mye takket være ham som Björkö har blitt så betydningsfull for svensk arkeologi.
Stolpe arbeidet mest med å grave fram gravene på Björkö, i spesielt i Hemlanden der han gravde ut 674 graver. Han gravde også fram 196 graver nær Borg. De gravlagte hadde i mange tilfeller blitt begravd sammen med mengder av ulike eiendeler, som sverd og smykker.
Stolpe førte notater over sine oppdagelser blant Björkös graver – hans notatbøker oppbevares i dag på Antikvarisk-topografiska arkivet i Stockholm. Der oppbevares også de nøyaktige plantegninger som han laget over mange graver.
Stolpes metoder hva gjaldt Birka-utgravningene var strikt vitenskapelige, for sin tid til og med revolusjonerende. Tidigere arkeologer var ofte rene skattejegere – de mer dyrebare funnene ble tatt hånd om mens vanlige hverdagsgjenstander ofte ble kastet bort. Stolpe gikk i stedet for systematisk til veis og fant at alt hadde sin eget verdi, i alle fall om man var interessert av å studere de nordboernes hverdagsliv i vikingtiden.
Den rike svarte jorden havnet også i fokus for Stolpes oppmerksomhet. Han gravde ut et område på omtrent 4 000 kvadratmeter, men dessverre vet man i dag ikke eksakt hvor, ettersom grøftekartene forsvunnet. Alt i alt tilbrakte Hjalmar Stolpe tjue år med å arbeide på Björkö. Han samlet sammen et gigantisk materiale. Arkeologi var allikevel ikke Stolpes eneste interesse. Hans store interesse i livet ble å studere tradisjonelle kulturer rundt omkring i verden - arkeologien ble mer og mer et middel til finansiere disse studiene. Stolpe ble seinere en av de store bidragsyterne til Riksmuseets etnografiske avdeling – i dag Etnografiska museet - som han også ledet fra 1900. I 1903 ble han utnevnt til intendant og professor.
Referanser rediger
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Knut Hjalmar Stolpe», Svensk biografisk leksikon-ID 20306[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 108951, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ FinnGraven.se, «Hjalmar Stolpe», besøkt 12. august 2017[Hentet fra Wikidata]