En hipster er en person som ikke ønsker å være lik andre eller la seg påvirke av motebildet. Fra 1990-årene betegner det særlig en ungdom som følger en stil og en subkultur preget av en forsiktig protest mot det materialiserte forbrukersamfunnet, ujålete «ekthet», hverdagslige klær, retromote samt uavhengig og alternativ populærkultur, eksempelvis grunge.

Hipster er betegnelse på en kul, trendbevisst ungdom. Begrepet stammer fra amerikansk slang i 1940-årene da hipster ble brukt om jazz-tilhengere. Bildet viser blant annet en offiser og to gutter i såkalte zoot-dresser, stoffrike og karikerte dresser typisk for opprørsk innvandrerungdom, under en dansekonsert i 1942.
Hipster-jente med indie-mote og gammel sykkel , USA 2006

Betydning og opprinnelse rediger

Hipster brukes særlig om unge mennesker som er velorientert og oppdatert når det gjelder nye meninger og holdninger, og som har et lett blasert forhold og en ironisk distanse til kulturen og fenomener i samtida.

Begrepet stammer fra amerikansk slang fra 1940-årene der det opprinnelig betegnet en trendy person som likte jazzmusikk. I 1950-årene ble betegnelsen brukt av blant andre den amerikanske romanforfatteren Jack Kerouac for en person som var hip eller hep, det vil si «kul», og tilsvarte omtrent beatnik, tilhenger av beat-bevegelsen. Uttrykket ble delvis erstattet av hippie i 1960-årene, men gjenoppstod fra midten av 1990-årene som betegnelse for trendsettere og tilhengere av «hippe» subkulturer som retromote, uavhengig film og musikk, alternative tegneserier og annen ungdommelig populærkultur. I konvensjonell bruk står begrepene hipster og hip som motsats til begrepet square. Det har derfor også vært brukt i halvironisk sammenheng, jfr. popgruppen Huey Louie and the News' verdenshit «It's hip to be square».

Moderne hipster-kjennetegn rediger

Hipster i negativ betydning rediger

Begrepet «hipster» er også i bruk som nedsettende karakteristikk. Den typiske «hipsteren» er i denne forstand en person fra middelklassen som har hatt et ønske om å avansere, men med usikre eller dårlige framtidsutsikter søker personen å kompensere for stagnert økonomisk status ved å klatre kulturelt og sosialt. Slik kan «hipsterkulturen» i USA forklares med lav mobilitet mellom klassene i samfunnet.[1]

Til sist kan en protest mot hipster-merkelappen begrunnes i at «hipsterne» ikke eksisterer i en egen subkultur, men bare tilhører en gruppe personer bygger identitet ved å konsumere kulturprodukter. Arsel og Thompson går lenger[2] og argumenterer for at den moderne hipster-stereotypien ble konstruert i markedsføring for å gjøre indiekultur til et konsumerbart produkt.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Mark Grief (15. oktober 2010). «The Sociology of the Hipster». The New York Times. Besøkt 15. oktober 2010. 
  2. ^ Arsel, Zeynep and Craig J. Thompson. "Demythologizing Consumption Practices: How Consumers Protect their Field-Dependent Identity Investments From Devaluing Marketplace Myths.” Journal of Consumer Research, August 26, 2010, DOI: 10.1086/656389

Eksterne lenker rediger