Hervor er navnet på tre kvinnelige mytologiske figurer i syklusen om det magiske sverdet Tyrfing, presentert i Hervors saga og deler som er funnet i Den eldre Edda. Den første Hervor var datteren til Angantyr. Den andre Hervor var datteren til Heidrek, sønn av den første Hervor. I tillegg er Hervor navnet på en valkyrie som ble gift med Volund smed og blir omtalt blant annet i Volundkvadet i Den eldre Edda.

Hervor, datter av Heidrek, dør. Maleri av Peter Nicolai Arbo.

Kvinnenavnet Hervors første del betyr «strid» eller «hær».

Hervor, datter av Angantyr rediger

Barndom rediger

Hervor ble født etter at hennes far Angantyr døde som følge av en tvekamp med den svenske helten Hjalmar den hugstore, og vokste opp som en trell. Hun klede seg som en mann, kjempet, drepte, og herjet under sitt mannlige fornavn Hjørvard. Da hun fikk greie på sin fars identitet besluttet hun å leve lik sin far og finne «Tyrfing», det magiske sverdet.

Sammenkalle de døde rediger

En dag seilte hun inn til Munarvåg (Munarvágr) på Samsø (Samsey) med flåten sin, men hun var den eneste som våget å legge til ved den forheksede øya. Resten av mannskapet hennes fryktet de nattlige hendelsene blant gravhaugene på øya. Da hun nærmet seg gravstedene oppdaget hun en ild som brant over dem, og nærmet seg den største av gravene. Hun talte da med høy stemme og krevde at hennes far skulle vise seg. Hun fortalte at som hans datter hadde hun krav på sin rettmessige arv, Tyrfing. Deretter påkalte hun også sine elleve onkler og krevde å høre sin fars stemme. Faren ba henne om ikke å fortsette sin leting etter sverdet. Hun ga seg ikke, men fortsatte å kreve arven.

Krever sin arv rediger

Endelig åpnet graven seg og i dens midte skinte en ild. Der så hun sin far, som advarte henne om å ikke be om sverdet. Det ville føre til døden for hele stammen om hun brukte det. Likevel opprettholdt hun kravet. Endelig ble sverdet kastet ut av graven og hun grep det, hilste farvel til sine døde slektninger og gikk mot stranden.

Da hun kom fram var alle skipene borte. Hennes mannskap var blitt skremt unna av ilden og tordendrønnene fra galtene.

Til slutt klarte hun å komme seg fra øya og nådde fram til jotnen Gudmund av Glæsisvoll (Glæsisvellir) i Jotunheimen.[1][2] Fortsatt var hun kledt i mannsdrakt og kalte seg Hjørvard. Listig hjalp hun jotnen å vinne brettspillet hnefatafl. Imidlertid drepte hun også en mann der som forsøkte å dra Tyrfing ut av sliren etter at hun hadde reist seg fra bordet. Deretter dro hun igjen i viking, og hun reiste langt og fjernt.

Etter en tid gikk hun trett av reisene og dro tilbake til sin fosterfar Bjartmar. Her begynte hun å sy og brodere som andre kvinner, og ble da betraktet som en vakker og hendig pike.

Gudmunds sønn Hofund kom for å be henne gifte seg med ham og hun sa da ja. Gamle Gudmund feiret stort bryllup for paret og overga sitt rike til dem. De levde lykkelig sammen og fikk to sønner som fikk navnene Angantyr og Heidrek.

Sverdet Tyrfing fortsatte å gjøre ondt verk, og Heidrek drepte sin bror Angantyr med det. For de videre hendelsene med sverdet, se artikkelen om Heidrek.

Hervor, datter av Heidrek rediger

Heidrek hadde en datter som han døpte Hervor. Hun var skjoldmø og kommanderte en gotisk festning og hun falt i et slag mot hunerne, se Hlodskvida, sangen om hunernes undergang.

Hervor, ektefelle av Volund smed rediger

Legenden om Volund smed finnes i norrøne kilder som Volundkvadet, et dikt i Den eldre Edda og «Velent-tåtten» i Saga om Didrik av Bern. Han hadde to brødre, Egil og Slagfinn, og de ble alle gift med tre valkyrier, Ladgunn Svankvit, Hervor Alvit og Olrun. De to første var døtrene til kong Lodve, og den siste av kong Kjar i Valland. Volund ble gift med Hervor Alvit. Etter mange år forsvinner kvinnene, og to brødrene drar på letning, unntatt Volund som sitter igjen med Hervors magiske ring som han smir utallige kopier av. Ringen gjør det mulig for ham å fly.

Referanser rediger

Se også rediger