Hermod
Hermod er sønn av Odin og Frigg og bror til guden Balder[1]. Han er gudenes sendebud (det nordiske motstykket til den greske Hermes).
| Hermod | |||
|---|---|---|---|
 Hermod rir til Hel (navn på underverdenen) på Sleipner | |||
| Trossystem | Norrøn mytologi | ||
| Religionssenter | Skandinavia | ||
| Originalt navn | Hermòðr | ||
| Foreldre | Odin og Frigg | ||
| Søsken | Balder, Hod, Tor, Våle og Vidar | ||
| Tekster | Gylfaginning, Hákonarmál | ||
- For mannsnavnet, se Hermod (navn)
Hermods reise til Hel rediger
Han er kjent gjennom historien i den norrøne Eddadiktningen om at Odin sendte ham til Hel for å kjøpslå om Balders frigivelse (Hermods helferd)[2]. Hermod red på Odins hest Sleipne til dødsriket hvor Balder var, og kom tilbake med beskjeden om at Balder kunne få vende tilbake bare dersom alle - både levende og døde - ville gråte over ham. Men dersom en sier imot og ikke vil gråte så skal han bli værende i Hel. Æsene ba da alle gråte for Balder, men ei gygre (jotunkvinne) ved navn Takk nektet med disse ordene:
|
Turre tåror |
Gygren Takk ble sagt å være Loke i forkledning. Som hevn ble guden Tor sendt for å fange Loke og straffe ham[3].
Hermod i annen diktning rediger
Hermod nevnes i Edda-diktet Hyndluljod[4] og i det gammelengelske diktet Beowulf[5]. Betydningen i Beowulf er uklar, men Hermod framstilles her som en egoistisk dansk konge[6], og det trekkes paralleller til Saxo Grammaticus' framstilling av Lotherus (sakserkongen Lothar)[7]
Referanser rediger
- ^ Rudolf Simek, Dictionary of Northern Mythology, 1993, s 143-144
- ^ Snorre Sturlasson, Den yngre Edda, Det norske samlaget, 1973, s 80-83
- ^ Ibid., s 83-85
- ^ Eddakvede, Det norske samlaget, 1974, vers 2, s 89
- ^ Den yngre Edda, Det norske samlaget, 1929, linje 901, s 47
- ^ Henrik Rytter, fotnote til Beowulf, s 147
- ^ Ibid., s 148