Hermann Staudinger
tysk ingeniør og kjemiker
Hermann Staudinger (født 23. mars 1881, død 8. september 1965) var en tysk kjemiker og professor i organisk kjemi. På 1920-tallet bevisste han at store molekyler eksisterte, og han la grunnlaget for utviklingen av blant annet gummi og plast. I 1953 fikk han Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid innen polymer.
| Hermann Staudinger | |||
|---|---|---|---|
 Hermann Staudinger | |||
| Født | 23. mars 1881 Worms, Storhertugdømmet Hessen, Det tyske keiserrike | ||
| Død | 8. september 1965 (84 år) Freiburg, Tyskland | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, ingeniør, universitetslærer  | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
| Doktorgrads- veileder | Daniel Vorländer | ||
| Ektefelle | Magda Staudinger Dora Staudinger (1906–1926) | ||
| Barn | Hansjürgen Staudinger | ||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1929–) (ekstraordinær medlem)[1] Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1953) | ||
| Arbeidssted | Universität Straßburg Universität Karlsruhe (TH) ETH Zürich Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Fagfelt | Kjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Daniel Vorländer | ||
| Doktorgrads- studenter | Lavoslav Ružička | ||
| Kjent for | Polymerkjemi | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1953 |
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) Nobelprisen i kjemi 1953 hos Nobelprize.org
- (en) Hermann Staudinger hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1953
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.