Hermann Paul Nitsche
Hermann Paul Nitsche (1876–1948) var en tysk nazi-lege som var direktør på helse- og forpleiningsanstaltene Leipzig-Dösen og Pirna-Sonnenstein. Etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse ble han medisinsk leder for systematiske avlivinger av funksjonshemmede og psykisk syke personer i Aktion T4.
| Hermann Paul Nitsche | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hermann Paul Nitsche 25. nov. 1876[1]  Colditz | ||
| Død | 25. mars 1948[1] (71 år) Dresden halshogging | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, psykiater, T4-Gutachter, nevrolog, lege | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Georg-August-Universität Göttingen Kreuzschule | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Nazi-Tyskland | ||
| Dømt for | Forbrytelser mot menneskeheten | ||
| Dom | Dødsstraff | ||
Nitsche ble etter krigen dømt til døden for forbrytelser mot menneskeheten.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Nitsche var legesønn. Hanr studerte medisin i Leipzig og Göttingen og promoverte i faget i 1902 i Göttingen med arbeidet «Gedächtnisstörungen in zwei Fällen von organischer Gehirnkrankheit».
Karriere rediger
Fra 1904 til 1908 var han assistent hos psykiateren Emil Kraepelin og assistent- og avdelingslege i städtischen Irrenanstalt in Frankfurt am Main så vel som ved universitetsklinikkene i Heidelberg og München. I 1913 ble han overlege i Dresden.
Sammen med grunnleggeren av den tyske rasehygiene, Alfred Ploetz, godt kjent siden 1910, beskjeftiget Nitsche seg med utsillingen vedrørerende rasehygien ved den internasjonale hygieneutstilling i Dresden i 1911. Senere virket han som psykiater i Pirna ved helse- og pleieanstalten på Schloss Sonnenstein, som han ledet kommissarisk fra 1914 til tidlig i 1918.
Leipzig-Dösen rediger
I april 1918 ble han direktør for Heil- und Pflegeanstalt Leipzig-Dösen. Han ble professor i 1925, og avanserte i 1927 til rådgivende psykiater for anstalter i den saksiske landsregjering. Han befattet seg allerede tidlig i 1920-årene med hvordan man skulle fremgå vedrørende psykisk sykes forplantning. I vitenskapelige foredrag gikk han inn for å forholde sinnssykes forplantningsmuligheter. Allerede før 1933 gikk han for å være den ledende representant for den rasehygienisk innrettede psykiatri.
Pirna-Sonnenstein rediger
Den 1. august 1928 trakk Nitsche seg tilbake som direktør ved helse- og forpleiningsanstalten Pirna-Sonnenstein. Også her arbeidet han vitenskapelig med spørsmål som genetikk og kriminalteknikk. Hans viktigste bidrag var kapittelet «Generell behandling og forebygging av psykiske sykdommer» (Allgemeine Therapie und Prophylaxe der Geisteskrankheiten) i «håndbok for psykiske lidelser» (Handbuch der Geisteskrankheiten) som var redigert av Oswald Bumke og ble regnet som et standardverk. På dette tidspunktet var han imidlertid motstander av tvangssterilisering.
En endring i synspunkt til fordel for tvangssterilisering merker man tydelig i 1930, da han var medforfatter av boken «sjelehygiene» (Seelische Hygiene) under den andre internasjonale hygieneutstilling i Dresden. Der tok han til orde for en «omfattende befolkningspolitikk». Senest i 1933, da tvangssterilisering ble offisielt innført gjennom «Lov om forebygging av genetisk syke etterkommere» (Gesetz zur Verhütung erbkranken Nachwuchses), talte han uten forbehold for innføringen av dette tiltaket.
Livsuverdig liv - Han ble nå kjent som talsmann for idéene til Karl Binding og Alfred Hoche. Fornektelsen av «livsuverdige liv» betraktet han ikke som noen benektelse av elementære menneskerettigheter, men tvertimot som et grunnleggende krav til humanitet.
Tidlig i 1936 innledet Nitsche i helse- og forpleiningsanstalten Pirna-Sonnenstein, etter eget initiativ en utsultende kost for å forhøye pasientenes dødsrate. I henhold til sine egne rasehygieniske forestillinger hadde de som «ballasteksistenser» mistet sine rettigheter til å leve videre, og utgjorde en unyttig finansiell belastning for samfunnet.
T4: - Der fortsatte han som medisinsk leder, inntil Pirna-Sonnenstein ble omvandlet til en systematisk avlivningsanstalt. Mellom juni 1940 og september 1941 ble 13 720 funksjonshemmede og psykisk syke personer systematisk avlivet i slottsbygningens kjeller innenfor rammene av Aktion T4. I tillegg ble 1 031 fanger fra konsentrasjonsleirene avlivet i kjelleren. En annen sentrale person i utførelsen av dette massedrapet, var psykiateren og nevrologen Werner Heyde.
I 1933 ble han medlem av NSDAP, og ble dommer i den genetiske helsedomstolen i Dresden, som avgjorde hvem som hadde skulle tvangssteriliseres. Som sekretær for «den tyske forening for psykiatri» utarbeidet han «vedtektene for tyske nevrologer og psykiatere» (Gesellschaft Deutscher Neurologen und Psychiater) som i 1935 førte til hans utnevnelse til direktør for foretagendet.
I januar 1940 gikk Nitsche tilbake til helse- og forpleiningsanstalten Leipzig-Dösen, og overtok den lokale offisielle virksomheten den 1. februar 1940.
Våren 1945 ble Nitsche arrestert i Sebnitz. Etterforskningsresultatene fra de sovjetiske myndighetene ble den 20. juni 1946 overleverte til de tyske justismyndighetene i Sachsen. Den 7. januar 1947 falt det en dom mot Nitsche og 14 andre leger og helsesøstre i Landgericht Dresden. Nitsche ble han dømt til døden. Etter at anken var avslått av Oberlandesgericht Dresden, ble han henrettet den 25. mars 1948 med giljotine.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Boris Böhm, Hagen Markwardt: „Hermann Paul Nitsche (1876–1948) – Zur Biografie eines Reformpsychiaters und Hauptakteurs der NS-„Euthanasie.“ In: Stiftung Sächsische Gedenkstätten (Hrsg.): Nationalsozialistische Euthanasieverbrechen. Beiträge zur Aufarbeitung ihrer Geschichte in Sachsen. Michael Sandstein Verlag, Dresden 2004. ISBN 3-937602-32-1.
- Ernst Klee: „Euthanasie“ im NS-Staat. Die „Vernichtung lebensunwerten Lebens“. S. Fischer Verlag, Frankfurt am Main 1983. ISBN 3-10-039303-1.
- Ernst Klee (utg.): Dokumente zur „Euthanasie“. Fischer Taschenbuch Verlag Nr. 4327, Frankfurt am Main 1985, ISBN 3-596-24327-0.
- Götz Aly (utsg.): Aktion T4 1939–1945. Die „Euthanasie“-Zentrale in der Tiergartenstraße 4. Edition Hentrich, 2. erweiterte Auflage, Berlin, 1989. ISBN 3-926175-66-4.
- Joachim S. Hohmann: Der „Euthanasie“-Prozeß von Dresden 1947. Eine zeitgeschichtliche Dokumentation. Frankfurt a.M., 1993
- Thomas Schilter: Unmenschliches Ermessen. Die nationalsozialistische „Euthanasie“-Tötungsanstalt Pirna-Sonnenstein 1940/41. Leipzig, 1998
- Alexander Mitscherlich, Fred Mielke: Medizin ohne Menschlichkeit. Dokumente des Nürnberger Ärzteprozesses. Frankfurt a.M., 1960