Hermann Grabner (født 12. mai 1886 i Graz, død 3. juli 1969 i Bozen) var en østerriksk komponist og musikkpedagog. Han er mest kjent som en av lærerne til Hugo Distlermusikkonservatoriet i Leipzig.

Hermann Grabner
Født12. mai 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Graz[5]
Død3. juli 1969[1][6][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Bolzano[7]
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkpedagog, universitetslærer, musikkteoretiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetØsterrike
Medlem avKampfbund für deutsche Kultur

Biografi rediger

Allerede mens han studerte jus i Graz, noe han fullførte i 1909 med doktorgrad, studerte han også musikk. Hans lærer var Leopold Suchsland ved Universität für Musik und darstellende Kunst Graz i Graz og han spilte bratsj i teaterorkesteret. Fra 1911 studerte han ved Hochschule für Musik und Theater Leipzig med blant andre Max Reger og Hans Sitt som lærere. Året etter var han Max Regers assistent i Meiningen ved teateret. Fra 1913 til 1919 var han teorilærer på konservatoriet i Strasbourg før han så var lærer i komposisjon i fem år i Mannheim og Heidelberg. Deretter kom han tilbake til Leipzig og ble lærer ved konservatoriet fra 1924. Blant hans elever var Hugo Distler, Artur Immisch og den kjente filmmusikkomponisten Miklós Rózsa. Fra 1938 til 1946 var han lærer ved Universität der Künste Berlin.

Utvalgte verker rediger

I tillegg til sju operaer komponerte han flere store orkesterverker, kammermusikk, verker for kor, lieder, to motetter og tallrike orgelverker.

Verk for blåseorkester rediger

  • Perkeo-Suite, op. 15, (1925)
  • Burgmusik, op. 44, (1937)
  • Firlefei-Variationen, op. 46, (1937)
  • I bin Soldat, valera, op. 54, Variasjoner for blåseorkester

Andre verk rediger

  • Konzert im alten Stil for tre fioliner
  • Musik for tre fløyter
  • Fünf Gesänge für Kammerchor

Verk for orgel rediger

  • Orgelchoralbuch
  • Preludium, Passacaglia und Fuge über «Media vita in morte sumus», op. 24, 1926, antifonbearbeidelse
  • Fantasie über Pater Noster, op. 27. 1927
  • Partita «Erhalt uns, Herr, bei deinem Wort», op. 28
  • Hymn «Christus ist erstanden», op. 32
  • Sonata, op 40, 1936
  • Psalm 66, 1957
  • Preludium und fuge, op. 49
  • Toccata über «Wir glauben all», op 53
  • Andere Sonata, 1962
  • Concerto für orgel mit streicher, op. 59, 1942

Skrifter rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003369, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id grabner-hermann[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Grabner,_Hermann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • John Henderson: A Directory of Composers for Organ 2000