Hermann Gmeiner
Hermann Gmeiner (født 23. juni 1919 i Alberschwende i Vorarlberg i Østerrike, død 26. april 1986 i Innsbruck) var en østerriksk filantrop og grunnlegger av SOS-barnebyer.
| Hermann Gmeiner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juni 1919[1][2][3][4] Alberschwende | ||
| Død | 26. apr. 1986[1][2][3][4] (66 år) Innsbruck | ||
| Beskjeftigelse | Filantrop | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Medlem av | Det østerrikske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Bernardo O'Higgins-ordenen Kommandør av Sankt Gregor den stores orden Carnegie Wateler Vredesprijs (1983) Ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester Æresdoktor ved Fordham University Humanitärer Preis (1969) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Hermann Gmeiner ble født som det sjette av ni barn i en bondeslekt i Vorarlberg. Da han var fem år døde moren, og hans eldste søster Elsa tok ansvaret for de minste barna og ble den viktigste omsorgspersonen for ham. På grunn av gode skoleresultater fikk han et stipend som gjorde det mulig for å ham å gå på gymnaset i Feldkirch.
Annen verdenskrig rediger
I 1940 ble han innkalt til krigstjeneste, og tjenestegjorde i Finland, Russland og Ungarn. Han ble såret flere ganger, og kom tilbake til hjemstedet i 1945, der han tilbragte flere måneder på lasarett og deretter tok fatt på et medisinstudium.
Arbeid for foreldreløse barn rediger
Hans egne opplevelser av krigens redsler og lidelsene til foreldreløse barn etter krigen gjorde dypt inntrykk på ham, og gjennom sin lokale katolske menighet fikk han hjelp til å starte en gruppe som skulle hjelpe de foreldreløse barna. Han ble i denne perioden overbevist om at hjelp ikke kunne være effektiv uten at barna vokste opp i et hjem som var deres, og at anstalter ikke var riktig vei å gå. Da tenkte han også tilbake på sin egen barndom, der søsteren hadde vært en «erstatningsmor».
Gmeiner utviklet en plan for å bygge et hus til barna, hvor en «mor» gav dem omsorg – og ikke bare et hus, men en hel «barneby».
Arbeidet for foreldreløse barn tok etterhvert det meste av tiden til Gmeiner, slik at han gav opp medisinstudiet, med tungt hjerte, i 1949. Samme år startet han arbeidet med å realisere den første barnebyen. Han tenkte seg at dersom nok mennesker gav bare en schilling kunne arbeidet la seg finansiere. Da han grunnla SOS-barnebyer i 1949 startet han med en kapital på bare 600 schilling, som var alle hans oppsparte midler. Gmeiners idé om barnebyer med en mor, brødre og søstre ble møtt med latterliggjøring og lite støtte, men borgermesteren i småbyen Imst, Josef Koch, lovet foreningen en gratis tomt til den første barnebyen. På julaften 1950 åpnet det første barnebyhuset, og året etter var det fem hus med 45 barn i den første barnebyen. I årene som fulgte ble det etablert flere barnebyer i Østerrike og andre land i Europa.
I 1960 ble SOS-Kinderdorf International etablert, som en internasjonal paraplyorganisasjon for barnebybevegelsen, med Gmeiner som president. Organisasjonen tok etterhvert initiativ til å opprette SOS-barnebyer også utenfor Europa. I 1963 åpnet en barneby i Daegu i Korea, og senere fulgte barnebyer i Amerika og Afrika. I dag finnes det over 500 SOS-barnebyer og totalt over 2100 SOS-programmer over hele verden. Gmeiner ble nominert til Nobels fredspris en rekke ganger. Selv understreket han alltid at arbeidet bare var mulig takket være alle støttespillerne rundt om i verden.
Hermann Gmeiner døde i Innsbruck i 1986. Han er begravet i SOS-barnebyen i Imst.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 22414[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23768[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gmeiner-hermann[Hentet fra Wikidata]