Hercules Robinson
Hercules George Robert Robinson (født 19. desember 1824, død 28. oktober 1897) var en britisk koloniadministrator som ble den femte guvernør i Hongkong. Han var også to ganger guvernør i Kappkolonien.
| Hercules Robinson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. des. 1824[1][2][3][4] Westmeath | ||
| Død | 28. okt. 1897[1][2][3][4] (72 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Royal Military College, Sandhurst | ||
| Ektefelle | Nea Arthur Ada Rose d'Amour Annesley (1846–ukjent)[5] | ||
| Far | Hercules Robinson[6] | ||
| Mor | Frances Elizabeth Wildman-Wood[6] | ||
| Søsken | William Robinson | ||
| Barn | Hercules Robinson, 2nd Baron Rosmead[6] Eleanor Frances Alti Maria Robinson[6] Nora Augusta Maud Robinson[6] Nerida Leeta Robinson[6] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Brompton gravlund | ||
| Medlem av | Det kongelige råd (1883–) | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden | ||
Han var av irsk opphav på begge sider. Hans far var admiral Hercules Robinson, hans mor var fra en Rosmead i Westmeath hvor han senere fikk sin tittel fra. Han utdannet seg ved Royal Military Academy Sandhurst og gikk inn i 87. infanteri der han ble kaptein.
I 1846 fikk Robinson gjennom innflytelsen til lord Naas et embete i styret til offentlige byggverk i Irland.[trenger referanse] Etter dette ble han hovedkommisjonær for markeder. Hans energiske tilnærming i disse stillingene, særlig under hungersnøden i 1848 og klarheten i hans rapporter, sikret ham embetet som president for øya Montserrat i en alder av 30 år.[trenger referanse]
Kolonitjeneste rediger
Etter dette ble Robinson utnevnt til guvernør i St. Kitts i 1855 hvor han ble værende til 1859. Det året ble Robinson utnevnt til guvernør i Hongkong, den yngste i Hongkongs kolonihistorie.[trenger referanse] Han var guvernør frem til mars 1865 da han ble adlet for sin introdusering av kinesisk arbeidskraft i territoriet.[trenger referanse] I løpet av sin periode sikret Robinson kontrollen over Kowloon-halvøya fra den keiserlige kinesiske regjeringen og ekspanderte dermed territoriet. Fram til dette tidspunktet hadde kolonien bare bestått av øya Hongkong. Robinson beordret også byggingen av Pokfulam-reservoaret som ville gi en jevn tilførsel av vann for folket i Hongkong i mange år. Robinson fikk også æren for etableringen av Towngas, territoriets fremste gassleverandør, en stilling det fremdeles har, for gatebelysningen. Under hans administrasjon ble HSBC sammen med Standard Chartered etablert i Hongkong. Begge fikk ansvaret for å trykke sedler på vegne av regjeringen, et ansvar begge bankene fremdeles har.
Robinson ble guvernør i Sri Lanka i 1869. Fra 3. juni 1872 til mars 1879 tjente han som guvernør i New South Wales. I denne perioden var Robinson involvert i de vellykkede forsøkene på å annektere Fijiøyene til det britiske imperiet. Han fungerte midlertidig som guvernør av Fiji fra 10. oktober 1874 til juni 1875, mens han samtidig var guvernør i New South Wales. I mars 1879 ble Robinson overført til New Zealand, og i 1880 avløste han Henry Bartle Frere som høykommissær for det sørlige Afrika.
Sør–Afrika rediger
Robinson ankom Sør-Afrika kort tid før Majuba–katastrofen og var en av kommissærene som forhandlet frem en fredsavtale. Det var kjent at jobben var avskyelig for ham, for den gjorde at han fikk oppgaven med å forsone på den ene siden en nederlandsk seirende part, og på den andre siden en britisk part som nesten var fortvilet over sin britiske forbindelse.[trenger referanse]
Robinson ble kalt hjem i 1883 for å gi råd til regjeringen om betingelsene i den nye konvensjonen som ble inngått med boerne i Transvaal. Da han returnerte, oppdaget han at en kritisk situasjon hadde dukket opp i Bechuanaland (dagens Botswana) hvor boerkommandoer hadde tatt store territorier og proklamert «republikkene» Stellaland og Goshen. Kommandoene nektet å trekke seg tilbake til Transvaal slik den nye konvensjonen definerte grensene. Robinson var klar over nødvendigheten i å opprettholde landet siden det var hovedveien nordover for det britiske imperiet og bestemte seg på å gå til bestemt handling.
John Mackenzie og senere Cecil Rhodes ble sendt for å sikre boernes fredelige overgivelse, men uten umiddelbare resultater, delvis på grunn av holdningen til ministeriet i Kapp. Robinsons erklæring om at rådet til hans ministre om å sette sammen en avtale med boerne var likestilt med tilgivelse av forbrytelse, førte til en ekspedisjon ledet av Charles Warren og annekteringen av Bechuanaland tidlig i 1885.
Robinsons problemer ble illustrert av krangelen som dukket opp mellom ham og Warren som erklærte at høykommissærens plikter til hjemmeregjeringen til tider var i konflikt med at han som guvernør av Kappkolonien var bundet av sine ministres råd i koloniens interesser. Robinson lyktes i å vinne tilliten til president Kruger, mens han godkjente Rhodes' forsøk på å forene de britiske og nederlandske gruppene i Kappkolonien. Men han opptrådte mer som administrator enn som statsmann og var fornøyd med å ta seg av vanskeligheter etter hvert som de dukket opp.[trenger referanse]
I 1886 undersøkte Robinson anklagene som ble ført frem mot John Pope-Hennessy, guvernør av Mauritius, og erklærte suspensjon i påvente av myndighetene i Storbritannia sin avgjørelse. Pope–Hennessy ble til slutt gjeninnsatt. Robinson ble i 1887 oppfordret av Rhodes til å godkjenne inngåelsen av en avtale med Lobengula som sikret britiske rettigheter i landene til matabelene og mashonaene.
Robinson trakk seg tilbake i mai 1889. I sin avskjedstale erklærte han at der ikke var permanent rom i Sør–Afrika for direkte imperialistisk styre. Dette ble tolket som at Sør–Afrika til slutt måtte bli uavhengig, en idé han syntes var forkastelig.[trenger referanse] Han forklarte i et brev til The Times i 1895 at han hadde henvist til det «direkte styret til Downing Street over kronkolonier, i motsetning til ansvarlige koloniregjeringer.»[trenger referanse]
Han fikk tittelen baronett i 1891. Tidlig i 1895, 71 år gammel og med mindre enn gjennomsnittlig helse,[trenger referanse] gav han etter for tilnærmingene til Archibald Philip Primroses regjering og reiste tilbake til Sør–Afrika og overtok etter Henry Brougham Loch.
Hans andre periode som guvernør var uheldig.[trenger referanse] Jameson-raidet førte til permanent fremmedgjøring mellom ham og Cecil Rhodes, og han hadde ikke sympati med den nye kolonisekretæren, Joseph Chamberlain som hadde kritisert utnevnelsen av ham og som nå ønsket at Robinson skulle bruke muligheten til å avgjøre spørsmålet om uitlanderne i Transvaal.[trenger referanse]
Robinson svarte at øyeblikket var dårlig og at han måtte få velge sin egen tid. Alarmert av den umiddelbare faren for krig, nøyde han seg med å få johanneburgerne til å legge ned sine våpen på den betingelse at livene til raiderne ble spart, uten at han visste at disse betingelsene allerede var gitt til Jameson. Han kom hjem for å konferere seg med regjeringen og ble i 1896 adlet som baron Rosmead. Han returnerte til Sør–Afrika senere samme år, ble i april 1897 tvunget til å si opp sin stilling på grunn av dårlig helse.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Hercules Robinson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hercules-Robinson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dictionary of Irish Biography, oppført som Hercules George Robert Robinson, Dictionary of Irish Biography-ID 007723[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Hercules George Robert Robinson, 1st Baron Rosmead, The Peerage person ID p24173.htm#i241724, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Hercules Robinson, 1st Baron Rosmead, SNAC Ark-ID w6p56xhx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p24173.htm#i241724, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Hercules Robinson, 1st Baron Rosmead – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hercules Robinson hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Hercules Robinson hos The Peerage