Herbig-Haro-objekt

Herbig-Haro-objekt (HH-objekt) er en spesiell kategori små stjernetåker som sees i sammenheng med nyfødte stjerner. De dannes når gass, som er slynget ut fra de unge stjernene, kolliderer med skyer av gass og støf i hastigheter på flere hundre kilometer per sekund. Objetene er alltid nærværende i regioner med aktiv stjernedannelse og flere kan ofte sees rundt en enkelt stjerne, rettet langs etter dens rotasjonsaksel.

Herbig-Haro-objektet HH47, bilde från Romteleskopet Hubble. Skalaen representerer 1000 astronomiske enheter (1000 ganger avstanden mellom jorden og solen og rundt 20 ganger størrelsen på vårt solsystem.

Herbig-Haro-objekt er overgående fenomen som var i som mest et par tusen år. De kan utvikles over ganske korte tidsskalaer når de beveger seg raskt bort fra stjernern til gasskyen i det interstellare rommet. Romteleskopet Hubbles observasjoner avsløerer en kompleks utvikling av objektene etter bare et par år, hvor enkelte av dem blekner bort mens andre skinner opp når de kolliderer med materialer i det interstellare materiet.

Herbig-Haro-objekt ble for første gang observert på slutten av 1800-tallet av Sherburne Wesley Bernham, men ble ikke sett som en separat type av emisjonståken før på 1940-tallet. De første astronomene som studerte dem i detalj var George Herbig og Guillermo Haro, som har fått objekter oppkalt etter seg. Herbig og Haro jobbe uavhengige av hverandre med studier om stjernedannelse da de begynte å studere Herbig-Haro-objek, og de innså senere at de var et biprodukt av stjernedannelsesprosessen.