Heraia, heraiske leker, var tilegnet gudinnen Hera og var den første organiserte (og nedtegnede) atletiske konkurransen for kvinner som ble holdt i et olympisk stadion. Lekene fant muligens sted i det olympiske året, før mennenes leker. De dateres så tidlig som det 6. århundre f.Kr. Noen tekster, inkludert Pausanias' Beskrivelse av Hellas, ca. 175 e.Kr., sier at Hippodameia samlet en gruppe kjent som «de seksten kvinnene» og gjorde dem til administratorer av de heraiske lekene av takknemlighet for sitt ekteskap med Pelops. Andre tekster indikerer at «de seksten kvinnene» var fredsmeklere fra Pisa og Elis, og på grunn av deres politiske kompetanse, ble de administratorer av lekene.

Ruinene av Heras tempel ved Olympia

I likhet med mennenes konkurranser, bestod Heraia opprinnelig bare av løpskonkurranser. Heraiavinnere vant olivenkroner, kjøtt av kyr eller okser fra dyret som ble ofret til Hera, og retten til å dedisere statuer med inskripsjoner av deres navn eller malte portretter av seg selv på søylene i Heras tempel. Det er fremdeles synlig hvor portrettene var festet i tempelet, men selve kunstverkene har forsvunnet. Kvinnene konkurrerte i tre aldersgrupper på en bane i olympiske stadion som var 5/6 av lengden til mennenes bane. Pausanias beskrev hvordan de var kledt i løpene: «Deres hår hang rett ned, en tunika (kiton) nådde til litt over knærne og de hadde den høyre skulderen bar så langt ned som til brystet.»

Selv om mennene konkurrerte nakne og kvinnene var kledt, var kitoner klær som ble båret av menn som gjorde hardt fysisk arbeid. Dermed var kvinnene kledt som menn. Om dette og eksistensen av Heraia forteller oss noe om det sosiale klimaet for kvinner i perioden, er usikkert. Det er sikkert at kvinnene hadde forbud mot å konkurrere i eller å være tilskuere i antikkens olympiske leker, der straffen for brudd på denne regelen var å bli kastet fra klippene til fjellet Typaion. Jenter ble ikke oppmuntret til å bli atleter. De som var oppfostret i Sparta var unntaket, hvor de ble trent i de samme atletiske øvelsene som guttene siden spartanerne trodde at sterke kvinner ville produsere sterke fremtidige krigere. Jenteatletene i Sparta var ugifte og konkurrerte nakne eller med svært korte kjoler. Gutter fikk se på atletene i håp om at dette ville føre til ekteskap og etterkommere. Et løp dedikert Dionysos (vinens og nytelsens gud) kan også ha vært en overgangsrite i samfunnet.

Heraia kan være en indikasjon på endringer i samfunnsforholdene og en lettelse på restriksjonene på kvinnene, men det kan også ha vært en midlertidig endring. Greske kvinner fikk lov til å konkurrere i de samme festivalene som mennene etter den klassiske perioden. De sparsommelige referansene er bevis for at disse endringene kan ha vært uvelkommen romersk innflytelse. I Roma fikk jenter fra velstående familier delta i mennenes festivaler.