Henry Van de Velde (født 3. april 1863 i Antwerpen i Belgia, død 15. oktober 1957 i Zürich i Sveits) var en belgisk maler, arkitekt og interiørarkitekt. Van de Velde og Victor Horta betraktes som to av de mest betydningsfulle grunnleggerne av og representantene for stilarten art nouveau i Belgia.

Henry van de Velde
Født3. apr. 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Antwerpen[5][6]
Død25. okt. 1957[2][3][6][7]Rediger på Wikidata (94 år)
Zürich[8][6]
BeskjeftigelseArkitekt, designer, kunstmaler, universitetslærer, ingeniør, interiørarkitekt, smykkedesigner Rediger på Wikidata
Utdannet vedKoninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen
Universitetet i Gent
EktefelleMaria Van de Velde
NasjonalitetBelgia[9][6][10]
Tyskland
GravlagtTervuren Communal Cemetery
Medlem avDeutscher Werkbund
Les XX (1888–)
Feltdesign[11]
arkitektur[11]
PeriodeArt nouveau, modernisme
Kjente verkBoekentoren, Kröller-Müller-museet, Villa Bloemenwerf, National Institute for Technical Education Leuven
BeskyttereUniversitetet i Gent

Bakgrunn rediger

Henry van de Velde var det sjette barnet i en søskenflokk på åtte. Faren, den velstående apotekeren Guillaume Charles van de Velde, organiserte også festivaler for kjente internasjonale komponister.

I 1882 studerte Henry van de Velde maleri i Antwerpen hos Charles Verlat. I 1884-1885 fikk han undervisning hos portrettmaleren Émile Auguste Carolus-Duran i Paris.

Han malte i neo-impressionistisk stil; i 1889 ble han medlem av den Brüssel-baserte kunstnergruppen «Les Vingt» (De tyve), som også omfattet billedhuggeren Auguste Rodin og malerne James Ensor og Paul Signac.

Arkitektur og design rediger

I 1892 ga han opp malerkunsten og henga seg til dekorasjon og arkitektur. Han eget hus, Bloemenwerf i Uccle, var inspirert av arts and crafts-bevegelsen. Han tegnet også interiører og møbler for den innflytelsesrike utstillingen "Art Nouveau", som ble organisert av Samuel Bing i Paris i 1895. Van de Velde var en av de første arkitektene og møbelformgiverne som arbeidet i den abstrakte stilen med svungne linjer som kom til å kjennetegne art nouveau.

I 1907 ble han invitert til Trondheim for å designe et kontor ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum; rommet er bevart og er i dag et av museets permanente attraksjoner.

Omkring århundreskiftet tegnet Van de Velde flere bygninger i Tyskland, deriblant Folkwang Museum i Hagen (i dag huser bygningen Karl Ernst Osthaus-Museum). Han ble også grunnleggeren av Kunstgewerbeschule og kunstakademiet i Weimar, forløperen til Bauhaus-skolen som ble videreutviklet av Walter Gropius. Dessuten var Van de Velde nært knyttet til Deutscher Werkbund.

Under første verdenskrig bodde han i Sveits og i Nederland, hvor han tegnet Kröller-Müller Museum i Otterlo. Fra 1926 til 1936 var Van de Velde professor ved Universitetet i Gent, hvor han ble arkitekt for universitetsbiblioteket (det såkalte Boekentoren eller Boktårnet).

Design av Henry van de Velde rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b SIKART, «Henry Clemens van de Velde», SIKART ID 9665538[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Henry Van de Velde», RKD kunstner-ID 79193[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ global.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 6068, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b www.odis.be[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger