Henry Bowers

Henry Robertson «Birdie» Bowers (født 29. juli 1883 i Greenock, Skottland, død 29. mars 1912 på Rossbarrieren, Antarktis) var en skotsk polfarer og medlem på Robert Falcon Scott sin mislykkede ekspedisjon til Sydpolen i 1912.

Henry Bowers
Født		29. juli 1883 Greenock, Skottland
Død		29. mars 1912 (28 år) Rossbarrieren, Antarktis
Beskjeftigelse		Polfarer
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Utmerkelser		Polarmedaljen
Henry Bowers på Commons

Bowers var av skotsk opphav og ble oppfostret av sin mor etter at faren døde da han var tre år gammel. Han dro til sjøs, først på handelsskip, og fra 1905 var han innrullert i marinen.

Sydpolekspedisjonen

Bowers hadde ingen tidligere erfaring med polekspedisjoner før han ble med på Scott sin ekspedisjon til Antarktis. Sammen med Apsley Cherry-Garrard og Edward Adrian Wilson dro han vinteren 1911 ut på en tur som skulle samle embryo fra keiserpingvinen.

På ekspedisjonen var han ansvarlig for å holde orden på ekspedisjonens forsyninger. Scott hadde opprinnelig ikke planlagt at Bowers skulle være med på den siste delen av ekspedisjonen frem til polpunktet. Han skulle returnert med den siste gruppen som forlot Scott da det var i underkant av 260 kilometer til polpunktet. Scott bestemte imidlertid i siste liten at Bowers skulle være med, en avgjørelse som i ettertid har blitt kritisert som impulsiv og lite gjennomtenkt. Enkelte forfattere har imidlertid pekt på at Bowers var blant de sterkeste på ekspedisjonen og derfor kunne sørge for at man klarte å holde et tilstrekkelig tempo.

Få dager før Scott avgjorde at Bowers skulle være med hele veien hadde gruppen som Bowers var en del av fått beskjed om å deponere skiene sine. Scott sin gruppe hadde fremdeles sine ski, noe som betydde at Bowers var den eneste som måtte gå til polpunktet på beina. At Bowers ble med betydde også at fem mann måtte klemme seg inn i et telt som var ment for fire og at matrasjonene, som var tilpasset en gruppe på fire, måtte deles opp. Scott noterte i dagboken sin at matlagingen tok en halv time lenger etter at Bowers ble med som en følge av at man måtte smelte mer snø. Måten dette er notert i dagboken tyder på at dette var et forhold som Scott ikke hadde tatt i betraktning når han valgte å ta med Bowers til polpunktet.

Den mest sannsynlige grunnen til at Bowers ble valgt, er at Scott trengte en ekstra mann med kjennskap til navigering som kunne lokalisere polpunktet nøyaktig. Dette var viktig for å unngå usikkerhet i ettertid omkring om man faktisk hadde vært på polpunktet eller ikke. Dette hadde sammenheng med usikkerheten omkring om Frederick Cook eller Robert Peary var først til Nordpolen.

Bowers var den som først så et av flaggene som Roald Amundsen hadde satt opp på polpunktet, dette skjedde den 16. januar 1912, en måned etter at Amundsen hadde vært første mann på polpunktet.

Tilbaketuren fra polpunktet ble meget problematisk. Edgar Evans og Lawrence Oates døde begge av frostskader og skjørbuk. Scott, Bowers og Edward Adrian Wilson fortsatte mot basen, men døde i teltet 160 kilometer fra basen. Likene ble funnet den påfølgende våren av en letegruppe fra basen. Teltet ble slått sammen over de døde og det ble reist en snøvarde med et kors laget av et par ski.