Henry, hertug av Cumberland og Strathearn
Prins Henry, hertug av Cumberland og Strathearn (1745–1790) var en britisk prins.[6] Han var det sjette barnet av Fredrik Ludvig, prins av Wales og prinsesse Augusta. Blant hans storebrødre finner vi Georg III av Storbritannia
| Henry, hertug av Cumberland og Strathearn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. okt. 1745[1] London | ||
| Død | 18. sep. 1790[1][2][3] (44 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat, marineoffiser | ||
| Ektefelle | Anne, Duchess of Cumberland and Strathearn (1771–)[4] | ||
| Far | Fredrik Ludvig av Hannover | ||
| Mor | Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha | ||
| Søsken | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Medlem av | Royal Society (1789–) (Royal Fellow of the Royal Society)[5] | ||
| Utmerkelser | Royal Fellow of the Royal Society (1789)[5] | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Den 22. oktober 1766, rett før sin tjueénårsdag, blei prinsen gjort til hertug av Cumberland og Strathearn og jarl av Dublin.
Ekteskap rediger
Den 4. mars 1767 skal hertugen av Cumberland ha gifta seg med Olive Wilmot (senere fru Payne), en kvinne av folket, i en hemmelig seremoni. Forholdet skal ha resultert i et barn, Olivia Wilmot (1772–1832), men hertugens farskap blei aldri bevist og Olivia Wilmot blei beskyldt for å legge fram falske bevis. Olivia Wilmot ble landskapsmaler og forfatter, gifta seg med John Thomas Serres (1759–1825), og påberopte seg stundom tittelen prinsesse Olivia av Cumberland.
Hertugens ekteskap med den vanlige borgeren, Anne Horton (eller Houghton) (1743–1808) den 2. oktober 1771 forverra forholdet til kongen. Denne ekteskapsinngåelsen var opphavet til Royal Marriages Act 1772, som forbød etterkommere av Georg II å gifte seg uten monarkens tillatelse. Anne var fra en adelig familie – datter av vicomte (seinere jarl av) Carhampton, og enke etter Christopher Horton av Catton Hall.
Den kongelige marine rediger
I 1768, 22 år gammel, starta hertugen sin karriere i den kongelige marinen som sjøkadett og blei sendt til Korsika med HMS Venus. Han returnerte i september da skipet blei kalt tilbake etter den franske invasjonen av den korsikanske republikken. Han blei forfremma til kontreadmiral i 1769 og viseadmiral i 1770.
I 1775 etablerte han Cumberland-flåten, som senere skulle bli hetende Royal Thames Yacht Club. Han blei forfremma til admiral i 1778, men hadde ingen kommanderende funksjon. Hertugen var også med på å gjøre Brighton (på den tid kalt Brighthelmstone) til et populært reisemål: han hadde først besøkt stedet i 1771 og i 1783 besøkte prinsen av Wales sin onkel der. Hertugen av Cumberland døde i London den 18. september 1790. Hans enke døde i 1808.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00000538, oppført som Prince Henry Frederick of Great Britain and Ireland[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Henry Frederick Hanover, Duke of Cumberland, The Peerage person ID p10099.htm#i100984, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10099.htm#i100984, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 166[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gainsborough, T. Henry Frederick, Prince, duke of Cumberland and Strathearn (1745–1790). Oxford Dictionary of National Biography.