Henrik II av Navarra
Henrik II av Navarra (født 18. april 1503 i Sangüesa i kongedømmet Navarra, død 25. mai 1555 i Hagetmau), også kjent som Henri de Navarre og Henri d'Albret, og med tilnavnet Sangüesino etter fødebyen, var konge av Navarra (effektivt bare den nordlige del).
| Henrik II av Navarra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. apr. 1503[1] Sangüesa-Zangoza (Kongedømmet Navarra) | ||
| Død | 25. mai 1555 (52 år) Hagetmau | ||
| Beskjeftigelse | Konge (Nafarroa Beherea), hersker (Kingdom of Navarre beyond the Pyrenees) | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Margrete av Navarra (1527–)[2][3] | ||
| Far | John III of Navarre[2] | ||
| Mor | Catherine of Navarre[2] | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Charles of Navarre
Anne of Navarre Isabeau d'Albret Pedro de Albret Catherine of Navarre Quiterie of Navarre Andrew Phoebus of Navarre Magdalena of Navarre | ||
| Barn | Johanna III av Navarra[2] John of Navarre | ||
| Nasjonalitet | Kingdom of Navarre beyond the Pyrenees | ||
| Gravlagt | Lescar Cathedral | ||
| Utmerkelser | Ridder av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var den eldste sønnen til Jean d'Albret (kong Johan III, død 1516) ved dennes hustru Catherine de Foix, som var søster til og arving etter kong Francisco I de Foix av Navarra.
Konge rediger
Kong Johan III døde 14. juni 1516[4], og da hans hustru, dronning Catherine døde i eksil den 12. februar 1517,[4] etterfulgte Henrik henne i hennes krav til Navarra, som ble bestridt av Ferdinand II av Aragón. Under kong Frans I av Frankrikes vern overtok han tittelen konge av Navarra, og ble kronet under en overdådig seremoni i Lescar.
Etter virkningsløse konferanser ved Noyon i 1516 og ved Montpellier i 1518 ble det gjort en anstrengelse i 1521 for å etablere ham som de facto overhode, men franske soldater som hadde tatt landet ble til slutt utvist av spanjolene.
I 1525 ble Henrik tatt til fange etter slaget ved Pavia, men han klarte å rømme, og i 1526 giftet han seg med Marguerite de Valois (Margrete av Navarra, 1492 – 1549),[5] søster av kong Frans I og enke av Karl, hertug av Alençon. Med henne ble han far til Johanna III av Navarra (1528–1572), og ble således bestefar til Henrik IV av Frankrike. De fikk også en sønn, men han døde som barn.
Henrik II hadde en sterk sympati for hugenottene, og behersket fransk og spansk flytende, ifølge le seigneur de Brantôme.[6]. Han døde i Hagetmau den 25. mai 1555,[7] og ble begravet i katedralen i Lescar.
Referanser rediger
- ^ BnFs generelle katalog, BNF-ID 12527257x, catalogue.bnf.fr, besøkt 1. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11366.htm#i113658, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Vernier 2008, s. 4.
- ^ Ikke til å bli forvekslet med Marguerite de Valois som var hustru til Henrik IV av Frankrike (også kalt for Henrik av Navarra) og datter av Henrik II av Frankrike og Catherine de' Medici.
- ^ Hillgarth 2000, s. 238.
- ^ Commire 2000, s. 251.
Litteratur rediger
- Cholakian, Patricia Francis; Cholakian, Rouben Charles (2006). Marguerite de Navarre: Mother of the Renaissance. Columbia University Press.
- Commire, Anne (2000). Women in World History. Volume 10.
- Hillgarth, J. N. (2000). The Mirror of Spain, 1500–1700: The Formation of a Myth. University of Michigan.
- Stephenson, Barbara (2017). The Power and Patronage of Marguerite de Navarre. Routledge.
- A Global Chronology of Conflict:From the Ancient World to the Modern Middle East. Vol. II. ABC-CLIO. 2011.
- Vernier, Richard (2008). Lord of the Pyrenees: Gaston Fébus, Count of Foix (1331-1391). The Boydell Press.