Wikipedia

Henrik Hovland

Henrik Hovland (født 1965)[2] er en norsk forfatter, journalist og debattant. Han har skrevet bøker i flere sjangre, deriblant skjønnlitteratur om krig som erfaring og flere populære bildebøker.[3] Som skribent og tidligere soldat har han vært engasjert i blant annet norsk militærpolitikk og fredsprosesser i internasjonale konfliktområder.

Henrik Hovland
Henrik Hovland med billedbokfiguren Johannes Jensen
Født6. juli 1965[1]Rediger på Wikidata (58 år)
BeskjeftigelseJournalist, skribent, samfunnskritiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedArmand Hammer United World College of the American West
NasjonalitetNorge
Henrik Hovland på Commons

Bakgrunn og arbeid rediger

Hovland vokste opp i Drammen og Lier i Buskerud. Han har en allsidig yrkeserfaring, blant annet fra konfliktområder i flere land. Han har utdannelse som tømmerhogger, og som ung var han dekksgutt i Alaska, reiseleder i Spania, anleggsarbeider i USA og soldat i den franske fremmedlegionen.[4][5] Han studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1987–88 og var med i etableringsfasen av litteraturtidsskriftet Vagant.[6] Hovland har dessuten arbeidet som sikkerhetsvakt, etterforsker for FNs sannhetskommisjon i Guatemala (Comisión de Esclarecimeniento Histórico), privat etterforsker i Amazonas, valgobservatør i Zimbabwe, Uganda, Peru og Guatemala og krigsreporter på Balkan, i Mellom-Amerika og Irak.[7][8]

Forfatterskap rediger

Hovland debuterte med noveller i Vinduet i 1988. Både debutboka, novellesamlingen Hvit mann fra 1989,[9] og gjennombruddsromanen Amputasjon fra 2001 bygger på forfatterens erfaringer med krig og vakte en viss debatt.[5][10] Dagbladets hovedanmelder Øystein Rottem anmeldte romanen Amputasjon over to sider under tittelen «Rå og motbydelig»,[11] mens forfatteren Stig Sæterbakken i debatten som fulgte, mente boken ble slaktet på moralsk grunnlag, og kalte den «et storverk» og «en av de aller vesentligste norske romanene på svært lang tid.»[12]

Hovland har også utgitt lett humoristiske barnebøker med eksistensielle temaer. Mest kjent er de fire billedbøkene om krokodillen Johannes Jensen, som alle er illustrert av Torill Kove. Bøkene om Johannes Jensen er oversatt til flere språk.[13][14]

Journalistikk rediger

Mellom-Amerika rediger

På 1980- og 1990-tallet arbeidet Hovland som frilansjournalist i Mellom-Amerika og Mexico der han rapporterte fra borgerkrigene og fra zapatistopprøret i Chiapas.[15] Bilder han tok av salvadoranske regjeringssoldater i felten, dokumenterte at de benyttet norsk-produserte M72 rakettvåpen i kamp mot FMLN-geriljaen (Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional).[16] M72-saken fikk mye oppmerksomhet på politisk hold,[17] og bidro til at Stortinget endret retningslinjene for norsk våpeneksport.[18]

Balkan rediger

Da jugoslaviakrigene brøt ut i 1992, dro Hovland til Sarajevo på kontrakt for Dagbladet. Han var også flere ganger i Hercegovina der han fulgte HOS (Hrvatske obrambene snage, Croatian Defence Forces) og deres leder Blaž Kraljević. Som første journalist rapporterte han fra HOS' fangeleir Dretelj nær Čapljina i det sørlige Bosnia-Hercegovina.[19] Hovland har senere vitnet i krigsforbryterrettssaker i Norge, Sverige og Bosnia.[trenger referanse]

Guatemala rediger

Våren 1994, mens det pågikk fredsforhandlinger i Oslo mellom geriljaen tilknyttet URNG (Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca) i Guatemala og regjeringen, publiserte Hovland reportasjer i skandinavisk og guatemalansk presse fra Ixcán og Petén i Guatemala. Som første utenlandske journalist på et tiår, hadde Hovland fulgt Guatemalas FAR-gerilja (Fuerzas Armadas Rebeldes, Rebel Armed Forces) i felten, og reportasjene dokumenterte geriljaens tilstedeværelse og styrke i vanskelig tilgjengelige jungelområder.[20]

Høsten 1996 ga Hovland ut dokumentarboken På hemmelige stier – i Guatemala og Mellom-Amerika,[21] der han skildrer sine opplevelser sammen med hær- og geriljastyrker og møter med guatemalanere i de områdene som ble hardest rammet av borgerkrigen. Boken brøt med det som hadde vært den rådende virkelighetsforståelsen i Norge, og ble ansett som svært kontroversiell i det norske bistands- og solidaritetsmiljøet.[22] Debatten som fulgte, var preget av harde fronter, men Hovland fikk noe støtte fra akademisk hold.[23][24] Hovland hevdet at den sterkt venstreorienterte EGP-geriljaen (Ejército Guerrillero de los Pobres, Guerrilla Army of the Poor), i likhet med hæren, hadde begått overgrep og massakrer mot sivile på landsbygda i Guatemala, og at flere norske bistandsorganisasjoner hadde finansiert geriljaen gjennom økonomisk støtte til geriljaens frontorganisasjoner.

Hovland var også kritisk til nobelprisvinneren Rigoberta Menchú. Etter å ha oppsøkt hennes hjemtrakter og intervjuet lokalbefolkningen og hennes egne slektninger, hevdet han at hun hadde snakket usant om sin egen bakgrunn og oppvekst, og at historien hun fortalte om sitt liv i boken Jeg, Rigoberta Menchú var propaganda for EGP-geriljaen.[25] Hovlands kontroversielle påstander om nobelprisvinneren ble bekreftet av The New York Times to år senere,[26] og av David Stoll, amerikansk professor i antropologi. I Stolls bok om Rigoberta Menchú, som ble utgitt i 1999, siteres Hovland, som Stoll mener var den første som stilte spørsmål ved sannhetsgehalten i hennes livshistorie.[27] Rigoberta Menchús tilknytning til EGP ble senere bekreftet av EGPs tidligere representant i Europa, Arturo Taracena.[28] Også hennes nære rådgiver og mangeårig direktør for Fundación Rigoberta Menchú Tum, Gustavo Meoño, har senere bekreftet at han var en av kommandantene i EGP i 1992, det året Rigoberta fikk nobelprisen.[29]

Hovlands eksempler på massakrer begått av EGP-geriljaen ble senere bekreftet av den katolske kirkes utgravninger av massegraver,[30] og av FNs Sannhetskommisjon i Guatemala.[31][32] At geriljaen kontrollerte sivile organisasjoner som mottok støtte fra utlandet, inkludert Norge, er heller ikke lenger bestridt.[33]

Irak rediger

I Midtøsten har Hovland skrevet reportasjer fra Iran og Irak. Under USAs invasjon i Irak i 2003 arbeidet han i det nordlige Irak og fulgte frontlinjene sørover. Han rapporterte fra Irak-krigen for Dagbladet fra blant annet Erbil, Kirkuk, Mosul, Tikrit og Bagdad.[34]

Samfunnsengasjement rediger

Hovland har deltatt i flere offentlige debatter. Blant annet har han kritisert konsensuskulturen i norsk kulturliv,[35] kvinnedominansen i forlagenes barnebokredaksjoner[36] og medienes og offentlighetens stemoderlige behandling av litteratur for barn.[37][38] Han har anklaget norske bistandsorganisasjoner for å ha ideologiske skylapper, støtte ekstreme venstregrupper og mangle kunnskap om landene der de opererer.[39][40] Fra et sosialdemokratisk ståsted har han kritisert norsk venstreside for å være preget av revolusjonsromantiske forestillinger i synet på Latin-Amerika.[41][42]

Forsvarsdebatt rediger

I en serie kronikker, foredrag, intervjuer og radio- og TV-debatter fra starten av 1990-tallet og de neste tiårene var Hovland kritisk til organiseringen av det norske forsvaret, og tok til orde for modernisering.[43][44][45] Hovland argumenterte for et større innslag av profesjonelle soldater,[46][47] og nødvendigheten av å innføre et underoffiserskorps/spesialistbefalskorps med erfaringsbasert kompetanse for å gi soldatene økt trygghet.[48][49][50]

Hovland var også kritisk til behandlingen av norske veteraner, som han beskrev som «vårt tids krigsseilere».[51] Han var en tidlig talsmann for at norske soldater sendt på krigslignende militære oppdrag i utlandet, faktisk deltok i krig, og at de burde kunne tildeles krigsmedaljer.[52][53] Hovlands ulike synspunkter møtte mye motstand både fra politisk hold, fra fagforeningene og fra de eldre offiserene.[54][55]

Utover på 2000-tallet fikk synspunktene gradvis økende støtte, særlig blant yngre offiserer, parallelt med at norsk forsvarspersonell ble sendt til stadig skarpere operasjoner i utlandet.[56] I 2002 ble Telemark bataljon omdannet til en helprofesjonell avdeling.

I 2009 ble Krigskorset med sverd gjeninnført. Da ble statuttene endret slik at den militære utmerkelsen kan tildeles for innsats ikke bare i tradisjonell folkerettslig krig, men også i væpnet konflikt som Norge er eller blir engasjert i. I 2010 ble statuttene for St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen endret på samme måte.[57] I 2015 vedtok Stortinget den nye militærordningen der en ny karrierevei for befal ble innført, kalt spesialistbefal.[58]

Hovland har også i en årrekke vært engasjert i debatten rundt Heimevernet,[59] og argumentert for en kvalitetsheving.[60] Han var sterkt kritisk til nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV-016 i 2010, en avdeling der han selv hadde tjenestegjort i ulike roller.[61]

Miljøvern rediger

Hovland ble medlem av Norges Naturvernforbund som 14-åring i 1979 under Alta-saken. Han har i de senere årene flere ganger engasjert seg i kampen for å forsvare grønne lunger i Oslo mot nedbygging og privatisering,[62][63] blant annet Marienlyst skole- og parsellhage og Geitmyra skolehager.[64] I 2020 ga han ut en faktabok for barn om pinnsvin i samarbeid med billedkunstneren Karen Aarre. Boken gir råd om hvordan mennesker kan hjelpe pinnsvin å overleve.[65][66] I 2023 ga han ut bildeboken Bjørnen herr Brun om en liten bjørnefamilies møte med nye hyttefelt.

Ytringsfrihet rediger

Hovland satt i styret i Den norske Forfatterforening i perioden 2008-2012 der han var leder for Internasjonalt utvalg.[67] I 2012 var Hovland en av medstifterne da den cubanske tidligere samvittighetsfangen Normando Hernández González etablerte ytringsfrihetsorganisasjonen Instituto Cubano por la Libertad de Expresión y Prensa (ICLEP) som ga hjelp til uavhengige aviser på Cuba, blant annet med støtte fra Fritt Ord.[68]

Bibliografi rediger

For voksne
For barn
Sakprosa
Sakprosa for barn

Illustrasjoner fra bildebøkene (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Larsen, Dag (23. august 2023). «Henrik Hovland». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 15. februar 2024. 
  3. ^ Cappelen Damms presentasjon av forfatteren Henrik Hovland og bøkene hans
  4. ^ Drammens Tidende og Buskeruds blad 1989.09.15. Norge;Viken;;Drammen;;;;. 1989-09-15. s. 20. 
  5. ^ a b Drammens tidende 2001.12.08. Norge;Viken;;Drammen;;;;. 2001-12-08. s. 17. 
  6. ^ Ekstra-Vagant: litteraturtidsskriftet Vagants fem første år 1988-1992 : en antologi. Oslo: Aschehoug. 1993. ISBN 8203173322. 
  7. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/fra-krigen-til-barnerommet/65886550
  8. ^ https://morgenbladet.no/profil/henrik-hovland
  9. ^ a b Hovland, Henrik (1965-) (1989). Hvit mann. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202120594. 
  10. ^ Fredriksstad Blad 2001.11.18. Norge;Viken;;Fredrikstad;;;;. 2001-11-18. s. 42. 
  11. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/ra-og-motbydelig/65760362
  12. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/hovlands-bok-er-et-storverk/65760652
  13. ^ https://www.nytimes.com/2012/02/08/books/even-crocodiles-get-the-blues.html
  14. ^ Cappelen Damm 2012: Henrik Hovland får strålende kritikk i USA
  15. ^ https://journalen.oslomet.no/guatemala/2011/05/utsatt-flere-drapsforsok
  16. ^ Dag Hoel: Fred er ei det beste – Fra innsiden av den norske ammunisjonsindustrien, Spartacus, 2017, s.116- 125
  17. ^ M-72 raketter skal selges til USA, og videresendes ti Colombia. Kutt med journalisten Henrik Hovland og debatt i studio Ukeslutt. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1991-06-15. 
  18. ^ «Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.»
  19. ^ Henrik Hovland: Fanger for sitt etternavn, Dagbladet 25. juli 1992
  20. ^ Henrik Hovland: Den glemte krigens helvete, Aftenposten 11. juni 1994
  21. ^ a b Hovland, Henrik (1965-) (1996). På hemmelige stier: i Guatemala og Mellom-Amerika. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202140838. 
  22. ^ ”Petter Skauen: -Dette er et makkverk, Hovland”, Intervju i Vårt Land 21. 01 1997
  23. ^ -Hovland har gjort en god jobb, innlegg av Stener Ekern i Vårt Land, 23.01. 1997
  24. ^ Ekern, Stener (1954-) (2000). Guatemala: the 1999 general elections: a discussion of electoral behaviour in Guatemala. Oslo: Norwegian Institute of Human Rights. ISBN 8290851049. 
  25. ^ https://snl.no/Rigoberta_Mench%C3%BA_Tum
  26. ^ https://www.nytimes.com/1998/12/15/world/tarnished-laureate-a-special-report-nobel-winner-finds-her-story-challenged.html
  27. ^ David Stoll: Rigoberta Menchú and the Story of All Poor Guatemalans, Westview Press 1999, side 304: ”Hovland was the first person to challenge the factuality of I, Rigoberta Menchú based on interviewing in Uspantán, in a book about his experiences as a war correspondent titled (in Norwegian) "On secret trails in Guatamala and Central America".
  28. ^ Arturo Taracena intervjuet av Luis Aceituno i El periódico de Guatemala, Guatemala City, 3. januar 1999. Taracena, som hadde forlatt EGP, ønsket blant annet sin del av æren for at boken Jeg, Rigoberta Menchú ble til. En engelsk oversettelse av intervjuet er publisert i Arturo Arias (ed.): The Rigoberta Menchú Controversy, University of Minnesota Press, 2001, s. 82-95.
  29. ^ Dan Saxon: To Save Her Life: Disappearance, Deliverance, and the United States in Guatemala, University of California Press, 2007, s. 31
  30. ^ AP NEWS: Guatemalan mass grave provides rare look at rebel atrocities, Johanna Tuckman, September 2, 1997
  31. ^ Comisión para el Esclarecimiento Histórico (CEH), Memoria del Silencio, punkt 127- 143, Los hechos de violencia cometidos por la guerrilla).
  32. ^ CEH, Memoria del Silencio, Anexo1: Volumen 2, CASO ILUSTRATIVO No.110, MASACRE DE CHACALTE, SAN GASPAR CHAJUL, QUICHE, COMETIDA POR EL EJERCITO GUERRILLERO DE LOS POBRES (EGP)
  33. ^ Kevin A. Young, ed.: Making the Revolution: Histories of the Latin American Left, Cambridge University Press, 2019, s. 245-270.
  34. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/fra-krigen-til-barnerommet/65886550)
  35. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/kosen-i-kulturen/66096964
  36. ^ Ut mot kvinnedominans – ensidig bokbransje, Henrik Hovland intervjuet av Kaja Korsvold i Aftenposten 30. juli 2003
  37. ^ https://www.aftenposten.no/kultur/i/nQxB5/barneboeker-blir-oversett
  38. ^ https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rg0yA/ta-barneboeker-paa-alvor
  39. ^ Henrik Hovland: Norsk Folkehjelp og EGP-geriljaen, Bistandsaktuelt 1-1999, s. 20
  40. ^ Henrik Hovland: Bistand til taperne, kronikk i Dagbladet 28. juli 1999
  41. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/manipulering-i-guatemala/65546345
  42. ^ Henrik Hovland: Blind på venstre øye, søndagskommentar i VG 19. juli 2009
  43. ^ Selma Lønning Aarø og Line Baugstø (red): 100 års ensomhet, 15 norske skjønnlitterære forfattere om grunnloven, Henrik Hovland: §109, Verneplikten, s. 169-180
  44. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/systemfeil-i-forsvaret/65987404
  45. ^ Henrik Hovland: ”Elitens svik” Søndagskommentar i VG, 15. mars 2009
  46. ^ Hovland, Henrik (1997) «Vernepliktens framtid», Norsk Militært Tidsskrift 166 (11): s. 28–30.
  47. ^ Hovland, Henrik: «Avskaff dagens verneplikt», Aftenposten 07.03. 2006.
  48. ^ https://arkiv.klassekampen.no/52557/article/item/null/saknar-militar-drilling
  49. ^ https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/aPR4A/Er-soldatene-godt-nok-ledet
  50. ^ Henrik Hovland: - Skaff bedre befal, Faremo, Verdens Gang 15. november 2009
  51. ^ Henrik Hovland: Vår tids krigsseilere, søndagskommentar i VG, 16. august 2009
  52. ^ https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0GaK6/tausheten-etterpaa
  53. ^ Henrik Hovland: Æres den som æres bør, søndagskommentar i VG, 10. mai 2009
  54. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/z7QAv/oensker-ikke-klasseskille
  55. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/w8aPL/nei-til-ny-heltemedalje
  56. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/0GXVM/krever-garvet-befal
  57. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2020. Besøkt 21. oktober 2020. 
  58. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/Ldrx/syv-av-ti-norske-offiserer-skal-bli-underoffiserer
  59. ^ Bør Heimevernet og Hæren slås sammen, Dagbladet, 25. april 2010
  60. ^ https://www.nrk.no/ytring/solbergs-usikre-sikkerhetspolitikk-1.12891706
  61. ^ https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/x3eVX/paa-ville-veier
  62. ^ Henrik Hovland: «Bit for bit», søndagskommentar i VG, 21. desember 2008
  63. ^ Johannes Jensen og Henrik Hovland: «Bevar Oslos grønne lunger!», debattinnlegg i Aftenposten Aften 3. desember 2008
  64. ^ https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/hvorfor-privatisere-skolehagen-1.1538781
  65. ^ a b Anne Cathrine Straume, NRK 10. juli 2020: Gir lyst til å passe på pinnsvinet (ameldelse av Pinnsvin 2020)
  66. ^ a b Mette Moe, barnebokkritikk.no: Personlig pinnsvinprosjekt (anmeldelse av Pinnsvin)
  67. ^ https://morgenbladet.no/debatt/2008/pa_kanten_1
  68. ^ https://www.aftenposten.no/verden/i/r8n70/fri-eller-i-fengsel-vil-jeg-fortsette-aa-kjempe
  69. ^ Cappelen Damm om Amputasjon
  70. ^ Mette Moe, barnebokkritikk.no 2003: Hva er det med Johannes Jensen? (anmeldelse av Johannes Jensen føler seg annerledes)
  71. ^ Anne Cathrine Straume, NRK 2019: God barnebok om å mestre angsten (anmeldelse av Johannes Jensen tar nattoget)
  72. ^ Maya Troberg Djuve, Dagbladet 2019: Endelig tilbake etter ti år (anmeldelse av Johannes Jensen tar nattoget)
  73. ^ Kristine Isaksen, VG 11. juni 2019: Barnebok-ikon gjør comeback! Henrik Hovland: «Johannes Jensen tar nattoget» (anmeldelse av Johannes Jensen tar nattoget)
  74. ^ Vigmostad Bjørkes presentasjon av Henrik Hovlands og Åshild Irgens Bjørnen Herr Brun 2023

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henrik_Hovland&oldid=24401346»